Jippi: Jeg har menneskefasong - og kler komfortable sko ! ;)

At jeg har en kropp som passer inn i mine egne klær er en god målestokk på om jeg har det bra. At jeg i tillegg har funnet ut hva jeg bør gjøre og hvordan jeg best kan kle meg uten å plages (eller plage andre) - med noe som helst som kan snevre inn gleden over denne årstiden - er helt vesentlig for meg!

Ikke bare gode - men pene også - og hvorfor i alle dager skal vi egentlig lide for skjønnheten???

Jeg har tidligere lagt vekt på min takknemlighet over at jeg har en kropp som kan brukes! Jeg er daglig rett og slett glad for at jeg kan stå opp av senga, tøye meg både høyt og lavt, løfte og bære og drive på - uten å ha noe særlig vondt noe sted! Verd å glede seg over i seg selv!!! At kroppen i tillegg skal være en fryd for øyet må jeg nok etterhver ha et litt mer avslappet forhold til, synes jeg...

Og her vil jeg komme med noen trøstens ord: Det er i grunnen veldig, veldig få dager jeg føler behov for å trekke i bikini i andre menneskers nærvær i løpet av et år (og i disse få tilfellene ligger jeg for det meste ganske stille på et svaberg - og bekymrer meg ikke over så mye i det hele tatt)!

I tillegg kommer flere forsonende fakta: Det er mest vanlig (ihverfall her hos meg) å kle av seg sammen med folk som allerede er glad i deg... Og i slike tilfeller er det faktisk svært, svært sjelden at vedkommende har noen å sammenligne deg med!!! Juhu! :)

Dessuten finnes det utrolig mange tunikaer, knebukser, ledige gensere og kjolevarianter man kan ha på seg som framhever akkurat dine aller beste sider! Vis fram bena om de er fine – og vis fram rygg og skulderblad og liv dersom det er din forse!

Og hør: Du er nemlig ikke nødt til å sole magen hvis du heller ikke har tenkt å vise den fram offentlig! Dermed er jo fakta at du kan se fin ut både mens du soler deg med så mye du føler for å ha på deg – og når du vandrer rundt i det offentlige rom etter på...

SÅ: Ikke bry deg om at det er bilder av 18-åringer i bikini både her og der;  det er ikke sånn vi viser oss verken i selskap eller på jobben eller de fleste andre steder... Vi andre pleier faktisk å ha litt klær på til daglig! (Dessuten er de bare 18...OG datamanipulert!) Så ikke tenk mere på det!

Når det gjelder andre ukomfortable plagg har jeg også en grei regel: Gjør det vondt å ha på er det ikke noe å ha på! Og det inkluderer høyhælede sko og stringtruser!

Den gode nyheten for oss som har levd en stund er at det nå finnes utrolig mye bra klær, stæsj og fottøy med både komfort og elastikk!

Vi som har opplevd tenårene der vi måtte trekke på dongribuksa med kleshenger for deretter å måtte hjelpes opp i stående stilling av en god venninne (og selvsagt ikke en gang ville tenke tanken på å forsøke å sitte)... Vi bare fnyser når ungdommen nå til dags klager over trange bukser! FOR: Trange bukser nå til dags har stretch! Vi vet med vår dyrkjøpte erfaring fra 70-tallet at  det ikke en gang er snev av lidelse i å gå med trange bukser nå for tiden! Kanskje det er vi over 50 som er de eneste som virkelig vet å sette pris på disse nye, trange, men fleksible plaggene!?

Undertøy finnes jo dessuten også i deilige, usynlige men komfortable utgaver... Og ærlig talt: Hvor mange ganger har du opplevd at klærne har blitt revet av deg - slik at du angrer at de ikke matchet i det siste året... Ok?! Javel...! Ikke jeg !;)

Og: Jeg har funnet ut at det til og med produseres vakre, myke og deilige sko - som faktisk er så komfortable at de er som å gå med "fot i mose"! ;)

Så kan de som vil lide for skjønnheten bare holde på!

Det er ihverfall ikke noe for meg!