Å leve med kaos mens man puster med magen...

Jeg kjenner at det å starte på opp-pussing i "butikken" setter igang en god del angst-for-at-penger-raser-ut-uten-at penger-kommer-inn-skrekk...

Maling er kommet på - og alt gulvbelegget er nå fjernet etter at dette bildet ble tatt
 - så nå er det klart for gulvsliping ...og alt koster...

Men jeg forsøker å snakke fornuft med meg selv og minne meg selv på at risikoen ikke er SÅ allverdens så lenge jeg alltids kan få til å leie ut lokalene som hybel hvis alt likevel skulle skjære seg til slutt...
Da vil jeg ha kunne få dekket opp de fleste utgiftene mine i løpet av 2-3 år-
Planen er slik: Opp-pussingen skal dekkes "på gården", men jeg låner "gården" penger i denne fasen - og om nødvendig så får jeg husleie inn etterhvert for å betale tilbake mine utgifter...

Inntekten mine så langt på denne siden av sommeren er jo bare for yogatimene. Jeg har ikke annonsert, men har fast to timer i uka nå. Den ene timen er om kvelden på Melsom videregående skole der mellom 30 og 40 ungdommer har yoga en gang i uka. Det er fint og hyggelig at så mange setter pris på å være med, synes jeg! Og en fin referanse å ha om jeg skal tilby yoga/meditasjon på flere skoler!

Yoga er bra for det meste... Selv har jeg likevel pådratt meg en slags tennis-albue igjen etter å ha malt vegger og fjernet gulvbelegg i "butikken", men det går fort over for nå skal jeg ikke gjøre så mye mer av de greiene på en stund... tror jeg...
Jeg har bestilt den kjempeflinke gulvsliperen fra Horten til å ta seg av de 24 kvadratmeterne i hovedlokalet - det skal bli rustikt og slitesterkt - og nå driver jeg og innhenter forslag på kjøkkenløsninger og ovn der nede også...spennende... litt for spennende om nettene når jeg ligger og tenker på "100.000 her og 100.000 der" som investeres uten at jeg helt vet hva det egentlig lander på der nede...

Oooo....

Og så må vi søke her og der, lese oss opp på brann- og serviceforskrifter, lov om helsevern og det ene med det andre... Så lang har Tønsberg kommune virket imøtekommende og raske på avtrekkeren, iallefall... :)

I mellomtiden øker jeg kontaktnettet mitt og driver meningsfylt frivillig arbeid - litt for frivillighetssentralen - og litt for Røde Kors her i byen.
Og så forsøker jeg å si til meg selv at dette ordner seg...
Det gjør det alltid...
:D

Joda - det skjer ting...

...og for dere som tror på slikt kan jeg ikke unngå å nevne at det sannelig oppleves akkurat nå på en måte som om universet sakte, men sikkert skrur sammen alle tingene i den retningen jeg drømmer, håper og tror!

vent og se...hvis ikke alt plutselig skulle snu så tror jeg kanskje at noe "magisk" faktisk vil skje...

Folk som jeg har ønsket å samarbeide med fordi de driver med viktige og bra ting tar rett og slett kontakt - og setter igang prosjekter i hodet mitt. Det kan se ut som om jeg kan få nytte av det jeg er best på - både når det gjelder yoga, pedagogikk, omsorg og samfunnsengasjement i en sosial setting.. At dette i tillegg skjer litt og litt og i mitt eget tempo er også veldig bra!

Lokalene er snart tømt - og neste uke kommer kommunens representanter på befaring med råd og tips - og deretter blir det opp-pussing og styr - og flere bilder å vise fram også etter hvert, tenker jeg...

Jeg har også fått kontakt med frivillige organisasjoner der det er kloke mennesker som har tenkt de samme tankene som oss med på laget - disse skal vi skal prate mer med - og så får vi se... (kryptisk,..men sånn må det være "just nu"...)

Så derfor sitter jeg altså akkurat nå og føler at kverna kverner og jobber for meg - og at den magefølelsen som sa til meg at jeg ikke skulle stresse, men bare vente og se - så ville ting ordne seg - kanskje faktisk hadde rett...

...og mer enn dette kan jeg ikke si på denne siden av jul, tenker jeg...
for...de tre T-ene er, som alltid, også viktige her:
Ting Tar Tid

Meningen med livet...

Etter å ha tenkt mange tanker i mange dager (mens jeg ofte har følt meg liten og hjelpeløs fordi jeg ikke forstår hvordan jeg skal klare å redde menneskerasen fra tulle det helt til for seg selv) har jeg lurt på om det kanskje er så enkelt at meningen med det hele er at vi rett og slett i alle fall lærer noe essensielt mens vi er her?!

Som vanlig kan jeg ikke tilby stort mer enn helt gjennomsnittlige "Supperåd" her fra mitt hjørne av verden, men kanskje er det bare det som er meningen...

Jeg lærer heldigvis litt hver dag... og så har jeg lært man behøver ikke gå på skole eller på kurs - eller en gang alltid å åpne en bok - for å tilegne seg ny kunnskap. Hvis man bare lytter og følger med og tar seg tid kan man lære mye bare ved å være.. Alene - og sammen med andre...

Jeg har lært mye om meg selv i det siste - og så lærer jeg mye av barna mine - og barnebarnet! Det gir mening for meg at det går an å lære noe hver dag ved å lytte litt innover - og ved å lytte mye til de som er yngre enn meg! :D Derfor fortsetter jeg å "forske på"
a) hvordan jeg kan få "mye ut av lite",
b) hva som kan spises av det jeg finner rundt meg i nærmiljøet" og
c) hva som kan gi meg glede her jeg er (særlig hvis jeg bare venter litt og lar ting "komme til meg").

Så langt kan jeg oppsummere at:
1. Jeg blir bedre og bedre til å bake brød - men det går ikke bra hver gang heller...

Et litt vindskjevt hjemmebakt brød blir "restemat" med urter og havsalt i olivenolje - tørket i ovnen og har nå nærmest fått "evig liv" som brødkrutonger...

2. Jeg har enda ikke fått behov for å spise snegler (jada - jeg vet det er en delikatesse...)

Denne sneglen bor på Tolvsrød og har både for-mor og for-far som jeg en gang tok med meg hjem fra Husøy fordi jeg tenkte jeg kunne drive med "snegle-oppdrett" - jeg har lært at det går visst an - men jeg har også lært at jeg ble ikke rik av det heller...

3. Joda - man kan spise tang og tare som man finner i fjæra - og det er både sunt og ikke vondt heller hvis du vet hvordan du skal bruke det.

Det går an å plukke, tørke, male og spise tang fra sitt eget nærmiljø - og havsalt er sunt salt - så blander du de to får du  en vinn-vinn-smakstilsetter!

4. Restemat er godt hvis du har mulighet og tid til å bruke skikkelige råvarer i utgangspunktet.
5. Å koke kraft er vel verd tiden det tar (og det er slett ikke anstrengende)!

Å koke kraft av hønseføtter og gulrøtter gir faktisk akkurat den sausen og suppa du drømmer om!

6. Fermentiserte grønnsaker er verd å prøve seg på... aner ikke om jeg har gjort det riktig - men datteren min har erfart og lært meg en god del nå i sommer!

Min datter og hennes venner har lært meg å preservere grønnsaker i melkesyrebakterier.  (Lacto fermented)
Både rimelig, bra for magen... og godt!

7. Tid er en relativ tilstand.
8. Bad i saltvann er aldri galt.

Jeg kan utdype og filosofere de fleste av disse punktene i det lange og brede...
Jeg skal ikke gjøre det akkurat nå.
Fortsatt lurer jeg på hva jeg skal bruke resten av pengene og tida på.
Jeg har ikke så mange svar, men hvis det er mulig å drive med mat, samvær - og å være med  på å skape et lite, bærekraftig hjørne i verden for de som vil dele det med oss tror jeg det må være verd et forsøk.

Hvis jeg klarer å lære hvordan jeg skal dyrke økologisk (i byen!), preservere og generelt ta best vare på mat, folk og tanker...  for deretter å servere - og dele kunnskap med kommende slekter (og dessuten lære tilbake fra dem hva som er viktig for framtida)... Ja - da vil det nok føles meningsfylt...
For selv om jeg ikke klarer å redde verden... så vil jeg iallefall gjøre så godt jeg kan for å forsøke å redde meg selv...!

Steg 1.5 - veien videre...

Ja - så er jeg endelig kommet i hus. Varmtvann, seng, dusj og det hele! Så hva gjør man så: Jo - man begynner på resten av prosessen!

Til og med seng til gjester er på plass nå!

Neste steg er definitivt å bli kvitt alt jeg IKKE skal ha som fortsatt står i "butikken" der nede! Hvor kommer det fra alt sammen???! Gang på gang har jeg flyttet rundt på esker, lett etter kjelene mine, dyna mi - eller en sokk... Og gang på gang blir jeg slått av alle tingene der nede som jeg ikke føler behov for å ta med meg videre i livet...
Men alt MÅ UT, for; neste trinn er å gå igang og pusse gulvene - i alle fall i den ytterste delen av forretningslokalet.
Snart!

Hvor skal jeg gjøre av alt sammen?, lurer jeg nå...

Jeg håper på å få til å lage en kjøkkenløsning der nede. Et sted hvor man kan servere kaffe, te og kanskje en suppe eller to... Og et sted hvor man kan invitere inn flere "stammemedlemmer" for å lage middag sammen, dele filosofiske tanker og holde kurs for eksempel...
Og i mellomtiden er det også nok å ta tak i.
I dag har jeg: ryddet i garasjen sammen med min far,
vasket gamle tekstiler og sengetøy og hengt ut til lufting ting som har ligget på lager litt for lenge,
funnet rare ting - og overflødige ting som må ut, vekk eller sorteres og oppbevares,
laget "granoli" og rødbetsuppe, pakket ut enda flere esker - og til og med funnet fine ting som jeg absolutt vil beholde også..!

Fin, gammel krukke som jeg fant i et skap :)

Hjemmelagt frokostblanding og suppe med knallfarger er bra!

Selv om det er mye som gjenstår - og jeg ikke helt ser enden på rotet i loft, kjeller og boder - kjenner jeg at jeg puster bedre nå som jeg endelig har kommet fullstendig på plass i mitt eget krypinn - med seng og bad og det hele.
Og puste - det er jeg jo absolutt en tilhenger av!
Og av å spise!
Og av å glo!

Tilværelsens uutholdelige letthet...

Det er jo egentlig ikke rart at jeg tenker mye for tiden - det er jo så mye tid der til å tenke på - plutselig!

Viktig å tenke de rette tankene til rett tid - og så; gå videre...

Når jeg ser tilbake gikk det jo i et uendelig hardkjør helt fram til jeg flytta - og ikke har jeg hatt så mye tid til å sette meg ned etterpå heller. Men nå er høsten her - og plutselig griper ikke hverdagen like kraftig tak i meg som den alltid pleide før om åra...
Dermed blir det merkelig nok også mer tid til å bekymre seg over alt det jeg ikke rekker å gjøre - eller over verdenssituasjonen generelt - altså også ting jeg absolutt ikke kan gjøre noe med (som syltynn våpenhvile i Gaza, kamper i Irak og ebolautbrudd i Senegal)...

At jeg fortsatt sliter med sengeplass og vanntilførsel er et uvesentlig luksusproblem.

Selv om jeg sikkert er over gjennomsnittet flink til å legge ting vekk - og snakke oppløftende til meg selv- er det faktisk en større utfordring for meg å distansere meg fra verdens elendighet og min egen dårlige samvittighet med større pusterom og bedre tid. Mer enn noen gang føler jeg på det at jeg tilfeldigvis befinner meg på den nydeligste, grønne gren her i verden - og i tillegg har jeg ikke dette altoppslukende arbeidet som kaster seg over meg daglig og døyver tankene... På toppen av dette (at jeg reflekterer mye over hvordan det egentlig skal gå med planeten vår) så har jeg det personlig så godt og trygt at jeg innimellom kan bli redd for å få noe tungt i hodet - uten forvarsel...

Derfor må også jeg (med mine 35 års erfaring med meditasjon og kontemplasjon) støtt og stadig si til meg selv at det mer enn noen gang er viktig at jeg konsentrerer min energi  på alle dem jeg nå en gang er så heldig å ha her rundt meg - forsøke å være et godt forbilde, ta vare på meg selv - og at jeg bidrar med mitt lille "stillehjørne" for å hjelpe andre til å hjelpe seg selv også...
OG: Det jeg ikke kan få gjort noe med må jeg tillate meg selv å tenke på, forsøke å forstå - men så må jeg også gi slipp...!

Jeg - et lite sandkorn i stjernetida - den korte lille stunden i universet da stjernene lyser og det er liv...

Puste, akseptere - og gi slipp - hver gang og på nytt og på nytt...
Derfor er jeg så utrolig takknemlig for at jeg har kommet i gang med i alle fall litt yogaundervisning her i leiligheten min... Og til min store glede var det akkurat så fint å veilede i øvelser og lede meditasjon for andre her som jeg hadde håpet! Det føles faktisk veldig, veldig bra!
Så da er det håp!
Yes!

Me, myself and I...

Jeg har vært ganske flink til å logge ut og bruke tid på meditasjon og yoga innimellom pappesker og IKEA-turer, men jeg må innrømme at jeg likevel har kjent ganske kraftig på følelsen av å "ikke være en del av noe" den siste uka...

Når jeg innser at jeg MÅ ha et skap å henge klærne i - og at det like gjerne kan være et skap jeg setter sammen sjøl - er jo det en ærlig sak - ikke spennende og ikke fullstendig gratis - men helt greit. Jeg synes faktisk det er helt OK å sette sammen møbler som har vært flatpakket - og min erfaring er at alle delene pleier å være der - og de pleier å passe!

Men jeg føler meg alene. Alene når jeg kjører tilhengeren rundt og rundt på parkeringsplassen på IKEA for å slippe å komme i den situasjonen at jeg kanskje må rygge.
Alene når jeg skal lempe ting av og på...
Og når jeg åpner pakken for å sette det hele sammen møter jeg jammenmeg denne illustrasjonen:

Trist og alene personen til venstre der... men er det MEG???

Da bryter jeg sammen!
Nei!
Jeg gjør ikke det!
For jeg er flink til å snakke til meg selv...
Jeg sier: Kjære deg - dette er bare en forbigående fase. Du har slekt og venner som bryr seg om deg.. Hvis du vil ha hjelp til å holde endestykkene sammen mens du jobber med skrudrillen - ja - så er det jo bare å spørre noen, da!

Det er jo en stund siden jeg begynte,.. og sikkert enda en stund til jeg kan flytte inn på soverommet...

Men det skal sies at det koster litt.
Det koster litt å våkne i et kaos av halvferdige ideer og pappesker hver eneste dag - uten å ha kolleger å klage til, å drikke kaffe sammen med, le sammen med - eller som kan trekke lasset og holde veggene sammen rundt meg når det glipper...
Heldigvis veit jeg jo at dette er en overgangsfase.
Og jeg blir jo grundig kjent med meg selv.
Og med det faktum at selv jeg trenger noen.
Noen til å holde fast i det jeg driver og skrur sammen nå og da, for eksempel...
Så veit dere det!
Jaja...

Jeg har en plan...

De to første ukene jeg IKKE ER PÅ JOBB sammen med de som har vært mine fantastiske kolleger gjennom de siste 20 åra har jeg planer om å være skikkelig streng med meg selv... På en snill og oppbyggelig måte!

Mye er kommet på plass - og når dagene nå forhåpentligvis ikke lenger skal blir styrt av håndverkere og opp-pussing vil jeg bruke morgenstundene til å puste og ta meg ekstra tid til å kjenne etter hva kroppen trenger akkurat nå. Samtidig skal jeg tilrettelegge for yoga-undervisning her - og jeg skal planlegge framtida...

Jeg tenker at jeg skal legge vekk mobiltelefonen og verken bruke den som vekkerklokke eller sovemedisin. Jeg har planer om å lese oppbyggelige ting - og jeg har planer om å ikke drikke (så mye) kaffe eller spise ting som kan forstyrre en mental og kroppslig renselsesprosess akkurat nå (selv om jeg har stor tro på kroppens egne, naturlige rensemetoder, altså!).

Så har jeg tenkt å ta meg god tid når jeg våkner - siden jeg for første gang på sånn cirka 45 år ikke må stå opp til en bestemt tid. Og den tida skal jeg bruke til å være takknemlig, tenke over hva jeg har drømt, og virkelig kjenne etter hvordan jeg har det... kjenne hvor rolig pusten er når jeg våkner - og sette meg noen gode mål for dagen.

Så skal jeg aller først gjøre "sol-hilsenen" i yoga-rommet mitt. Jeg skal hilsen den nye høsten, det nye livet, den nye dagen med en god og lang yoga-økt og meditere (minst 15 minutter).

Målet er også å drikke masse grønn te og spise mat som fersk, frisk og hjemmelaget. Jeg er jo også så heldig at jeg kan hente masse økologiske grønnsaker på andelsgården vår!

Jeg vil så langt som mulig forsøke å ha et viktig hovedtema for dagen som jeg skriver ned for meg selv: Gjøre noe for andre. Jobbe med manus eller planlegge nye yoga-rutiner. Gå i naturen, svømme, puste eller filosofere. Planlegge noe praktisk, skrive, lese - eller gå igang med prosessene for å lage et skikkelig "allbruksrom" i "kafeen". Jeg vil forsøke å ikke la alt flyte i hverandre, men være deler i en større helhet - slik at jeg ser framgangen... Med en klar målsetting hver dag tror jeg det er lettere å se resultatene også..

Jeg skal ikke forurense dagen med unødvendig nettbruk, TV, nettaviser eller annet som kan ta fokus vekk fra det som er viktig for meg.

Hvis du synes dette virker selvopptatt og innadvendt vil jeg legge til at det tar ikke lenger tid å gjøre noen slike grep enn de fleste bruker foran TV eller på nett hver dag. Ved å sette av mye tid til refleksjon og planlegging av min egen tid tror jeg at jeg også kan bli et bedre menneske - og gjøre mer nytte for andre - i neste omgang. Jeg vet at jeg er i en heldig situasjon fordi jeg ikke MÅ opp til et visst klokkeslett hver dag i tida framover - men på den annen side; Det er jo nå jeg må bruke mye tid og ressurser på å bygge opp det jeg skal leve av resten av livet...
Så da føles det riktig å starte med å ta ekstra godt vare på meg selv.
Gi meg selv enda en ny begynnelse.
Her og nå!

Ut med parafin og en evig takk til "shabby chic"-trenden!

I dag har jeg faktisk gått løs på det aller siste rommet som jeg fram til nå ikke hadde gjort noen ting med; nemlig entreen... I tillegg har jeg innledet et nytt og bedre forhold til den gamle "rundbrenneren"!

Hvorfor er veggen stripete, tenker du kanskje..?
Det er fordi jeg ikke gadd å tukle mere med det!

Jeg veit at jeg er et slomsehue - og at søstra mi sikkert aldri ville gått løs på lakkert treverk med vanlig maling etter kun en kjapp vask med salmiakk...

Men jeg er nå tross alt en utålmodig sjel - og resultatet er en slags ekstremt shabby-chic-look med langsgående striper og en lett lasert patina med "krakelerings-struktur" på veggene... Dersom jeg hadde forsøkt å få til denne looken hadde det sikkert vært en kjempejobb (haha)... Men nå kom den helt av seg selv - Og jeg kan leve med det! Jeg takker for at trenden ble funnet opp for en tid siden - og jeg omfavner den i all min latskap! :D

Klippe-klippe, sa kjerringa.. Ja - jeg klippet metallrør med hagesaks;
snapp-snapp - og vekk med parafintanken!

Det var litt skummelt å gå til verks med en diger hagesaks ( i mangel av annen avbiter) og klippe over kobber-rørene til den gamle parafin-tanken. Men når pappan min har sagt at det er trygt og greit - da tør jeg gå løs med verktøy og kraft - og det virker som det gikk bra! :D
Så klart jeg ikke skal fyre med parafin! Her skal både "rundbrenner" og "enhjørnings-ovn" fyres med VED - slik det ble gjort før i tida... (okei..De brukte koks..men JEG holder meg til ved, da..) Og om en uke kommer en spesialist for å gjøre dem trygge og brenneklare!

 Jeg vet ikke hvorfor slike ovner kalles rundbrennere - eller omvendt -
men spekulerer på om det kan være fordi den stråler like mye varme ut til alle kanter - og mot alle som måtte stå rundt ?!

Hjørne-ovnen med enhjørninger i stua er også et nydelig eksemplar!

Gulvet på gangen derimot ble gjort etter alle kunstens regler - og blir et nå lyst, blankt og innbydende velkommen til både meg selv og mine gjester. Jeg rakk to strøk - og så skal det få stå og tørke mens jeg tar meg en velfortjent sykkeltur i gamle kolleger og gode venners lag! :)

Et gulv som har vært godt brukt og slitt - og som nå fortjener sitt nye, lyse ansikt utad!

Midt imellom på godt og vondt...

Lenge har jeg vært på vent. Det slo meg at akkurat nå er jeg midt i mellom!
Midt i mellom to steder å bo. Midt i mellom to jobber. Midt i livet (det vet man jo aldri, da...). Og dermed får ordet middelalderen enda et nytt innhold - det må jo være selve essensen av livet mitt for tida!?

Og en sofakrok midt i mellom to vinduer...

Akkurat nå sitter jeg for første gang i min egen stue her i Tønsberg og skriver! Det føles bra! Men det betyr ikke at jeg kan bo i leiligheten riktig ennå... Det mangler fortsatt varmt vann, lys på do, dører til badet - og et par andre ting som føles litt essensielt (komfyr og kjøleskap for eksempel... men det kommer på torsdag! :)

Noe er kommet på plass - men en del ting står fortsatt på vent...

Dermed er det fortsatt god tid til refleksjon over denne middeltilstanden... I dag har jeg i tillegg strippet veggene i mine foreldres kjøkken for at flisleggeren skal legge overskuddsflisene fra badet mitt over kjøkkenbenken deres - og dermed er "ferieleiligheten min" blitt litt ubeboelig også...!

Ikke noen dør på do ennå... og ikke varme eller lys...

Det følger selvsagt en del stress med en sånn situasjon... For eksempel frustrasjonen over hvor man skal spise - og spesielt kanskje hvor man skal lage maten sin...
Hvor man vasker seg og hvor man sover...

Dessuten; jeg aner ikke hva jeg EGENTLIG skal jobbe med når høsten faller på...
Hvordan vil det virkelig oppleves å være tilbake i barndomshjemmet når vinteren kommer?
Hva skal jeg ta meg til?
Har jeg nettverk nok?
...og generelt ; hva skal det bli av hele drømmeprosjektet vårt i forretningslokalene, tro???

Ikke så lurt å legge seg til å sove her ennå...

Men det er i virkelig ikke mye jeg i grunnen stresser med disse spørsmålene - for : Etterhvert som jeg på mitt enkle vis gjør i stand leiligheten kjenner jeg mer og mer at dette er et sted jeg vil være!
For eksempel: Når det ringer på dørklokka (og datteren min har "gjemt" seg bak hjørnet og barnebarnet mitt står utenfor når jeg åpner og sier "HEI" med et digert smil (hun er bare 1 1/2)!  :D
Når jeg tar inn over meg at jeg for første gang på ca 45 år har en åpen og fri høst foran meg full av MULIGHETER og med veldig få begrensninger...

Ja, da tenker jeg det at det å være midt i mellom er en utrolig luksus.
Midt i mellom noe jeg velger selv.
Med ro og råd til å ta de riktige valgene.
Til å være her for de som eventuelt trenger meg.
Og med ro og rom til å tenke nyttige tanker.

Å være midt i mellom i min situasjon er som å ha mange, mange dører å velge mellom - og jeg vet at uansett hva jeg velger - så er det bare opp til meg selv å gjøre det beste ut av det.

Og akkurat nå
har jeg et hav av tid
til å PUSTE!

Lasting og luking og gammelt nytt...

Nå er både vaskene og dusjen min kommet på plass... men fortsatt venter jeg på at snekkeren skal sette dør på badet mitt. Derfor har jeg nå endelig hengt opp gardiner på soverommet... For selv om de gamle på Midtløkken eldresenter muligens ikke ser så godt som de gjorde en gang i tida - så kan det jo være litt forstyrrende å se rett inn i dusjen min der de sitter med morgenkaffen sin?!..

Det var ingen nye gardiner som ble hengt opp, da - det ble de samme gamle fra Briskeveien - de kan gjøre nytta en god stund til ! :)
Og mens jeg er inne på det - en gammelgammel dorullholder er blitt ny med tape og glansbilder...

Den unnselige dorullholderen har en morsom historie også... For det er visst ikke bare meg som ikke kaster noen ting her i huset, nei - Da jeg fant den sto det skrevet navnet "Sjuve" på den med kulepenn.
Da kom jeg på hvordan det var her i huset da jeg var liten:
Den gangen var det bare en felles do for alle som bodde i denne oppgangen - og jeg husker godt "Fru Sjuve" som bodde i tredje etasje. Mormor bodde i andre (i min leilighet :) og aller nederst var butikken "Petra Olsen Glassmagasin". Alle var på den tida selvsagt  bare glade for å slippe å gå ut på utedoen i låven ute i gården - og alle hadde hver sin dorullholder...  slik at de ikke skulle komme i krangel om at noen brukte mer dopapir enn andre (?)... Da Fru Sjuve flyttet på gamlehjem på syttitallet (eller noe) skrudde de vel ned den slitte dorullholderen, da - og la den i skapet under trappa i gangen...

Gamle gardiner - og enda eldre dorullholder - nygammelt hos meg.

Nå har jeg vasket og fornyet den - og nå skal den henge på min do!
Ingen grunn til å kjøpe noe nytt når man kan finne et gammelt minne i kottet... ;)

Ellers har jeg jobbet på andels-gården vår "Virgenes" i dag - luket i gulrotsenga i 4-5 timer og blitt god og sliten... masse selvplukk tok jeg selvsagt med meg hjem og deilige ovnsbakte grønnsaker og poteter (med litt laksefilet til) er allerede fortært! Og mens jeg jobbet med jordbruk (!:) har rørleggeren vært her og fikset vann og sprut i vasker og dusj !
Det er fint!
For jeg trenger å vaske meg nå!

Virgenes til høyre på bildet.

Gjenbruk- og skatte-letings-fasen...

Badet er det eneste rommet jeg har kjøpt noe nytt til - her var det ikke stort å redde, dessverre... Men ellers går det i gjenbruk i de fleste rom her i huset!

Juhu! Jeg nærmer meg en fase der  jeg forstår at jeg snart trenger møbler...
men her skal det ikke kjøpes særlig mye nytt, nei!

Jeg var så heldig å finne en gammel krakk på utedoen på hytta for et par dager siden! Den vil passe perfekt sammen med mine arve- og flyttestoler... Jeg husker ikke en gang hvor de kom fra - men de har vært med meg siden jeg bodde på Manglerud i 1985, tror jeg... (Vi bodde i en møblert leilighet og fikk ta med oss spisestue-møblementet da vi flyttet derifra!)

Kall meg en krakk! Denne er brukt både til sagkrakk og utedo-bord
 - men nå skal den få en deilig tilværelse på mitt kjøkken!

Møbel-tapetsering er en vanskelig kunst, men å trekke om slike gamle stoler er noe alle kan klare! Og jeg bare elsker restaurering som er så rask, enkel - og som gir så umiddelbart resultat! Stolene har vært i bruk på Langhus i 22 år med forskjellig trekk. Et grønt og et blått med blomster som måtte av - og da dukket det fram et rødt og et lyseblått trekk...

Gammelt stoff og gamle stoler = mye gammel moro på en gang! :)

20-30 år uten at jeg gadd å trekke dem om..jaja...Ære så nøyea??? (Dette har igrunnen alltid vært mitt ordspråk - og jeg tror det har reddet meg fra mange lidelser... Dessuten; nå merker jeg at jeg har mer og mer hang til "Ravisk" - eller "Sirisk" om du vil (samma det!) jo lenger jeg er her i byen - så si fra om dere trenger ordbok ;)
Jeg lette fram en gammel gardin etter farmor (jeg har likt stoffet og tatt vare på det lenge..) og NÅ synes jeg det var på tide at stolene skulle få et felles trekk!

Artig detalj: Dette setet var temmelig slitt - men jeg fant en rørepinne som hadde perfekt tykkelse
 - saget den til,  stiftet den fast - og vips: Nytt, forsterket sete å sitte på! :D

Voila!

Dette ble gjort på en time!
Mesteparten av tida brukte jeg på å løsne gamle møbelstifter og kaste det gamle trekket...
De to stolene skal (snart!) bli sitteredskapene på kjøkkenet mitt - sammen med den nå hvitmalte krakken som  skal få stå under det eldgamle kjøkkenbordet (som jeg har funnet på loftet en eller annen gang og dratt med meg fram - og nå tilbake igjen til Tønsberg..:).

Her står de og venter - krakken står på stoffet - ikke for å være dillete
 - men i tilfelle det fortsatt skal være litt våt maling under stolbena ;)

Samtidig som jeg har holdt på med dette har flisleggeren nå lagt siste hånd på verket - slik at rørleggerne kan komme og ferdigstille badet mitt så snart de er hjemme igjen fra ferie! Jippi!

Badegulvet som det skal bli godt å dusje på!

En enkel yogapraksis og "Siris stillerom" tar form...

Nå ser jeg at yogarommet begynner å bli slik jeg vil at det skal være! Dessuten har jeg laget nettside og satt av datoer til yogatimer her i høst!

Når polering, lakk og dører nå snart endelig kommer på plass,
 ja - da er yogarommet faktisk klart til bruk! 

Håper dette lar seg gjøre - og gjør det ikke det - ja, da får jeg finne på noe annet...!
Jeg har lyst til å dele dette rommet med flere - og jeg vil gjerne ta opp yogaundervisning igjen og få det til her i Tønsberg! Men jeg er også veldig avslappet med om det ikke skulle bli slik.. jeg får bare vente og se!

Til de som er interessert i å sjekke ut nettsiden min er adressen slik:

http://www.siris-stillerom-yoga-meditasjon.com/

Om isolasjon og manilapaneler...

Akkurat nå er det flere baller i lufta enn jeg klarer å hente ned alene i alle fall... Er så heldig at jeg har kunnet stappe alle tingene inn i "butikken" og campere i huset til mamma og pappa mens hele min leilighet forsatt ser ut som et katastrofeområde...

Best å temme disse ville ledningstumpene litt, ja...

I tillegg forsøker jeg meg både som elektriker, maler og gulvødelegger - men det skal nok gå bra - til slutt...
Det er jo helt fascinerende hvor mange murere, rørleggere, snekkere, elektrikere og flisleggere som skal til for å lage et så bittelite bad som jeg skal ha - og dag etter dag...! Skjønner hvorfor jeg ofte blir litt utålmodig og rask når jeg selv skal prøve meg på renovering og opp-pussing... For det tar faktisk tid å gjøre ting skikkelig!

Vegg på badet: Først tre, så gips, så membran og så til slutt lim og flis og fugemasse, trur eg...

Så mens gutta jobber med det knøttlille badet forsøker jeg å rive av brune "jukseplater" på den gamle doen - for (hurra!) jeg har funnet ut at det faktisk skjuler seg fint gammelt panel under de "moderne" platene fra 70-tallet... Det er bare det at min far har gjort et vakkert, nøyaktig og grundig arbeid med ledninger, lamper og lister i brun manila-panel stil - dermed er dette heller ikke gjort i en håndvending...
Så: Da var det bare å slå av strømmen, skru ned brytere og lamper, legge på isolasjonstape ( så det ikke skjer noen ulykker når strømmen kommer på igjen) og forsøke å ødelegge minst mulig av det som IKKE skal ødelegges... Jeg ble ikke ferdig, men er godt i gang - tror det kan bli rustikt og fint med bare litt maling på treveggene, en vask og et litt finere gulv...

Do; gammel vegg til høyre (med ett lag grunning)! Fiiin! :D

Og så har jeg bestilt retro skap-håndtak til kjøkkeninnredningen  hos MOLO http://www.moloas.com/Produkter/Dorvridere/Art_Deco_1925-1945_og_Funkis_1930-1950/
(de gamle er av en eller annen grunn borte...)

I trappeoppgangen ligger det bunker med isolasjonsmaterialer - og kjelleren står en varmtvannsbereder og venter på strøm...
I tillegg til dette har jeg gjort avtale med "Otto gulvsliper" om at han skal komme og ta seg av stuegulvene på mandag... Dermed må alt det gamle laminatgulvet OG det gamle gulvbelegget OG de gamlegamle gulvbeleggene - OG alle stifter og papprester fjernes i løpet av helgen...

Her er laminatet i tillegg så høyt at de gamle dørene ikke går igjen - så dette må til!

Innimellom sykler jeg rundt i Tønsberg og blir kjent på nytt i den gamle byen - det er koselig!

Fint med litt frisk sjøluft innimellom slaga...

Og så håper jeg at noen ting begynner å ta form i neste uke...
Jeg har funnet tannbørsten og et par truser - men jeg finner ikke noen flere sko enn de jeg sto og gikk i på flyttedagen - og jeg gleder meg litt til jeg kan begynne å pakke opp et og annet om et par ukers tid...
Det blir digg! :D

Om gammelt "ræl" og pengebruk framover

- Nå skal du vel kvitte deg med all denne gamle søpla og innrede med alt nytt fra Ikea!? Denne kommentaren falt en dag da en utenforstående person var innom og så på det elektriske systemet for kjøperne på Langhus.

Gammelt "ræl" som noen mener jeg burde kaste...

Men svaret mitt er : NEI! Det skal jeg slettes ikke!
Jeg er glad for å bli kvitt gardinene og sløyfene fra nittitallet - og det er klart det blir noen utgifter i forbindelse med overtakelsen av en gammel leilighet (som tross alt ikke er pusset opp nevneverdig siden starten på 1900-tallet)... Men jeg skal slettes ikke gå i den konforme kjøpe- og innredningsfella der alle leiligheter ser like ut - og man ikke kan vite helt om man er hjemme eller hos naboen - når man ser seg rundt. Jeg skal ikke kaste alt det gamle "rælet" jeg har funnet på loftet. Jeg skal snu på tingene og bruke dem på nytt. Jeg skal kombinere og trekke om! Jeg er jo tross alt gode, gamle "spare-Siri" - bare på et nytt sted i en ny form...

Jeg synes nemlig det er kult å ha et unikt hjem. Et hjem med minner i de fleste ting hvor gjenbruk og bevaring står i høysetet. Jeg har sett et svært skap på loftet som jeg tror jeg kan vaske og pusse opp og bruke på soverommet i stedet for å kjøpe nytt garderobeskap. Jeg har funnet noen gamle gardiner etter farmor som jeg tror jeg kan bruke til å trekke om de gamle stolsetene med på kjøkkenet. Og jeg vil fortsatt bruke margarinkassene, funkis-lampene og mormors heklede pledd.

I går gikk flyttelasset fra Langhus til Tønsberg. I dag har jeg fortsatt å lempe mine gamle ting inn i butikken og i garasjen. Gulvene skal pusses og flere vegger males. Og også ellers skal jeg bevare og bruke det som allerede er her. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å ta vare på og utnytte det vi har hatt i generasjoner - som også pussig nok ofte tåler mer - og varer lenger enn nye ting (sjekk ut : planned obsolescence om du er interessert i temaet).
Jeg forsøke så godt jeg kan å ta bilder og beskrive prosessene underveis her på bloggen. Jeg er heldig som har en generasjonsbolig med små og store skatter på loft og i kott. Men mange ting finnes billig og tilgjengelig på Finn eller på loppemarkeder for andre også.. Ingen behøver å kjøpe så veldig mye nytt her i Norge i alle fall - hvis de ikke vil det - egentlig.

Det var godt å våkne på nytt/gammelt sted i dag - og selv om det er mye å ta fatt i er det en ro over det hele nå...

Jeg liker virkelig prosessen med å snu og vende på det jeg allerede har - og gjøre det beste ut av det.
Særlig når det gjelder møblering tror jeg altså at jeg skal få dette til uten at det skal koste særlig mye i det hele tatt!
Kanskje det til og med kan vanke noen tips til andre som vil tenke gjenbruk og som liker litt patina?
Følg med i så fall! :)

90-tallspsykose bye-bye...

Loftet er tømt! Takket være gode venninner, godt humør og handlekraft ble hele loftet på mirakuløst vist tømt og alle mine 90-talls-skammeligheter sortert, partert og kastet i går!

Er det mulig???

Hvilken lettelse! Og hvilken renselse! For vel er det tragisk at jeg bare stappet alt dette utgåtte "ræl" opp i mine innerste hjørner og forsøkte å glemme dem... Men etter hva jeg kan bedømme må de aller fleste ( iallefall her på åsen...) ha vært offer for en gedigen felles psykose når det gjelder dekor og interiør gjennom det meste av nittitallet!

Rutete gardiner, blonder og rysjer, mønstrede møbler og settekasser, kornband med sløyfer og broderte bordskånere....! Jeg skammer meg for å måtte kaste denne mengden med tekstiler og plagg på søppeldynga, men jeg unner faktisk selv ikke min verste fiende å arve dette!

Når det er sagt så er det altså en sann glede å ha ryddet i toppetasjen! Det vil jeg anbefale alle å gjøre! Bedre før enn etter!

Heldigvis - noen fra nittitallet holder seg like godt;
Lucky Luke, for eksempel! ;D

Men la oss aldri få denne burgunder-rød-rutede sløyfe-trenden tilbake!
Pliiiis!

Oppsummering, mai, så langt...

Huset er solgt.., hansken er kastet.., jeg innser hvor mye rot jeg fortsatt har..., jeg jobber døgnet rundt med 7.klasseinnspurt... så nå steamer det på høygir i både hender og hode - jepp! - her går det unna!

Rekkehuset ble solgt til en moralsk pris -
de som kjøpte bør være fornøyd - og jeg sover også godt om natta...
 Det føles greit!

Jeg tenker mye på luksus for tida. Jeg føler takknemlighet. Selv om jeg ikke fikk noen overpris for huset mitt har jeg et pent overskudd igjen.

Det føles også deilig luksuriøst at jeg skal flytte inn i en ekte rustikk leilighet, der jeg etter eget ønske kan forbedre de små viktige tingene etter hvert - og hvor jeg tilogmed for første gang skal få meg et helt nytt bad akkurat sånn som jeg selv har tenkt meg det! (dog et bittelite et, da..;)

Og så: Jeg har endelig bestemt meg for å ta min første reise til India. Den reisen jeg i alle mine yoga- og meditasjons-år har drømt om! En eller annen gang i barndommen følte jeg at jeg virkelig hadde vært i India - eller kanskje rettere på Sri Lanka. Jeg føler at jeg kjenner luktene, lydene, lyset og folkene der etter at pappa kom hjem etter ett år på Sri Lanka i 1970 med en koffert full av alt dette... Turen går til Kerala og blir ikke så veldig stor og lang - men endelig skal jeg realisere den aller første reisen min til India nå til vinteren!

Tilbake til jorda; med tanke på hverdag og kosthold og kanskje mulig næringsvei har jeg søkt om å bli andelsbonde og håper på å få levert ferske økologiske grønnsaker fra denne bonden i Larvik: http://www.virgenes.no/?page_id=95  ( da må jeg også binde meg til å jobbe der noen timer i året ! :D)

I forbindelse med dette har tankene på å investere i et profesjonelt og sterkt kjøkken nede i butikken begynt å ta form. Jeg ser for meg at det kan være en flott idé å invitere til yogaklasser hvor det også er legges opp til kurskvelder i foreksempel "ayurveda-mat" - som også er en viktig del av yoga-tradisjonen i India. Jeg ser samtidig for meg mange andre muligheter for "eventer", selskaper - og selvsagt ligger det til rette for andre mat-kurs også (hvordan lage egen sushi?) - for den del - når man først har et slikt lokale med både plass, kjøkken og lokale økologiske råvarer samlet på et sted!

Kort fortalt satser jeg framtida på røtter, røtter og atter røtter ... ;)

Tankene bobler - og samtidig er jeg sterkt tilstede sammen med de 64 som snart skal stå på scenen, pynte seg, rydde - og deretter ta sine modige skritt videre ut i livet - og over i ungdomsskolen...

Og deretter; samme dag som skolen er over for denne sesongen skal 50 pappesker pakkes, huset tømmes og jeg skal reise av sted til en annen by, et annet liv...

Juhu! 

Metamorfose - eller hva...?

Jeg innser i dag at jeg er i en veldig heldig situasjon. Selv om jeg i disse vårdagene "sitter inne i kokongen og venter på å komme i gang med det nye livet i Tønsberg" føles det jammen meg  ganske bra her og nå også!

Jeg skulle nok gjerne servert rettferdig kaffe over denne disken - men er avhengig av så mange faktorer før det er en realitet - at jeg enn så lenge lurer veldig på hva jeg egentlig skal bli når jeg ikke lenger er offentlig ansatt etter sommeren....

Det slår meg at jeg er ganske så heldig som i en alder av 50 år har mulighet (og mot) til å starte på nytt og vende noen spennende sider i denne boka der jeg ikke har helt kontroll på hva som møter meg...
Spørsmålet er altså hva jeg skal bruke denne friheten til når jeg "flakser ut som fullvoksen møll" og skal finne på noe å gå i gang med til høsten...

Nå tenker jeg at så vidt jeg vet har jeg bare dette livet - og ikke har jeg selv valgt å bli født her heller - men når jeg først ER her må jeg vel forsøke å gjøre det beste ut av det...og jeg er heldig som KAN!

Siden jeg vet svært lite om hvor jeg var før jeg ble født-  og hvor jeg skal etterpå (annet enn at molekylene mine går videre i denne virkeligheten på en eller annen måte) må det jeg gjør her og nå så langt som mulig gi meg både mening og innhold...Altså tror jeg at det viktigste i min situasjon er å bruke mine muligheter til å så så mange positive frø for framtida som mulig! Gjennom å bruke mine ressurser og evner vil jeg forsøke å gjøre noe godt - slik at ringvirkningene etter lille meg på denne jorda i alle fall blir så bra som jeg har mulighet til... (Å gjøre minst mulig skade er selvsagt minst like viktig her!:)...

Dette fører til et essensielt og ganske så luksuriøst spørsmål, men det føles riktig for meg å tenke akkurat sånn akkurat nå : "Hva kan jeg gjøre neste årene som gir best mulig utnytting av mine enkle, men likevel fullt brukbare ressurser"...?
Hva er best for meg? Hva er best for de jeg er glad i ? Og hva er best for verden?
Finnes det en stille og god måte jeg kan utnytte min energi - og mine midler aller, aller best de åra jeg har igjen her på planeten???

Jeg kan skrive, jeg kan litt om barn og oppvekst, litt samfunnskunnskap, historie, pedagogikk jeg er ganske sterk og ganske utholdende... dessuten kan jeg en god del om det å praktisere yoga og meditasjon - og om det å se muligheter istedetfor hindringer...
Jeg stiller meg foreløpig veldig åpen til hva livet skal bringe, men jeg er jo helt sikker på at jeg ikke ønsker å sitte med hendene i fanget uten å bidra. Klart jeg kan holde kurs her og der - og klart jeg kan hjelpe til og støtte familiemedlemmer som trenger meg både oppover og nedover - men jeg kan ikke bruke resten av livet på å sitte å legge kabal, gjøre meg pen -  eller pusse opp... Det er ikke det som interesserer meg mest - og det er ikke det verden trenger!

Så derfor sitter jeg her da - og noterer, grubler, gleder meg og venter med spenning på hva det er som skal dukke opp rundt neste sving - noe som gir mening - en oppgave der jeg kan gi og få uten å slite meg ut!
En ny erfaring!
Noe godt!
Det håper jeg på!