Metamorfose - eller hva...?

Jeg innser i dag at jeg er i en veldig heldig situasjon. Selv om jeg i disse vårdagene "sitter inne i kokongen og venter på å komme i gang med det nye livet i Tønsberg" føles det jammen meg  ganske bra her og nå også!

Jeg skulle nok gjerne servert rettferdig kaffe over denne disken - men er avhengig av så mange faktorer før det er en realitet - at jeg enn så lenge lurer veldig på hva jeg egentlig skal bli når jeg ikke lenger er offentlig ansatt etter sommeren....

Det slår meg at jeg er ganske så heldig som i en alder av 50 år har mulighet (og mot) til å starte på nytt og vende noen spennende sider i denne boka der jeg ikke har helt kontroll på hva som møter meg...
Spørsmålet er altså hva jeg skal bruke denne friheten til når jeg "flakser ut som fullvoksen møll" og skal finne på noe å gå i gang med til høsten...

Nå tenker jeg at så vidt jeg vet har jeg bare dette livet - og ikke har jeg selv valgt å bli født her heller - men når jeg først ER her må jeg vel forsøke å gjøre det beste ut av det...og jeg er heldig som KAN!

Siden jeg vet svært lite om hvor jeg var før jeg ble født-  og hvor jeg skal etterpå (annet enn at molekylene mine går videre i denne virkeligheten på en eller annen måte) må det jeg gjør her og nå så langt som mulig gi meg både mening og innhold...Altså tror jeg at det viktigste i min situasjon er å bruke mine muligheter til å så så mange positive frø for framtida som mulig! Gjennom å bruke mine ressurser og evner vil jeg forsøke å gjøre noe godt - slik at ringvirkningene etter lille meg på denne jorda i alle fall blir så bra som jeg har mulighet til... (Å gjøre minst mulig skade er selvsagt minst like viktig her!:)...

Dette fører til et essensielt og ganske så luksuriøst spørsmål, men det føles riktig for meg å tenke akkurat sånn akkurat nå : "Hva kan jeg gjøre neste årene som gir best mulig utnytting av mine enkle, men likevel fullt brukbare ressurser"...?
Hva er best for meg? Hva er best for de jeg er glad i ? Og hva er best for verden?
Finnes det en stille og god måte jeg kan utnytte min energi - og mine midler aller, aller best de åra jeg har igjen her på planeten???

Jeg kan skrive, jeg kan litt om barn og oppvekst, litt samfunnskunnskap, historie, pedagogikk jeg er ganske sterk og ganske utholdende... dessuten kan jeg en god del om det å praktisere yoga og meditasjon - og om det å se muligheter istedetfor hindringer...
Jeg stiller meg foreløpig veldig åpen til hva livet skal bringe, men jeg er jo helt sikker på at jeg ikke ønsker å sitte med hendene i fanget uten å bidra. Klart jeg kan holde kurs her og der - og klart jeg kan hjelpe til og støtte familiemedlemmer som trenger meg både oppover og nedover - men jeg kan ikke bruke resten av livet på å sitte å legge kabal, gjøre meg pen -  eller pusse opp... Det er ikke det som interesserer meg mest - og det er ikke det verden trenger!

Så derfor sitter jeg her da - og noterer, grubler, gleder meg og venter med spenning på hva det er som skal dukke opp rundt neste sving - noe som gir mening - en oppgave der jeg kan gi og få uten å slite meg ut!
En ny erfaring!
Noe godt!
Det håper jeg på!

Yes til kroppsarbeid!

Særlig det siste året har jeg følt mye på hvordan det er å leve med et arbeid som for det meste foregår i hodet. Planlegging, tanker om hvordan man kan gjøre jobben enda bedre - og bekymringer for morgendagens voksne suser rundt i hodet til en engasjert lærer dag og natt...

Her er det også fullt av liv - og heldigvis i tillegg et gulv å bli glad i på sikt! 

I kontrast til denne "tenketenkejobbingen" i det daglige står alt det andre jeg har hatt å gjøre i våres med å rydde, vaske ut og klargjøre rekkehuset mitt - samtidig som jeg pusser opp og holder på med den leiligheten jeg skal flytte inn i til sommeren... Så godt som hver eneste fridag etter jul har jeg hatt holdt på med dette...

Men; åh så deilig å sove godt om natta etter store doser kroppsarbeid!

For nå kjenner jeg for alvor hvor godt det er å drive med hardt, krevende og ærlig kroppsarbeid. Ikke har jeg tenkt noe særlig heller! Herlig!
De siste dagene har jeg slept ut gulvbelegg, fjernet stifter, røsket av papp og deretter herjet rundt med en slipemaskin, løftet og båret - og nå har jeg jammen meg klart å få ferdig et lakkstrøk på både kommende kjøkken- og soveromsgulv. Det blir rustikt og det blir hjemmegjort. Men du verden så god terapi! Og jeg elsker det skrukkete, levende gulvet som i så¨mange år har ligget der nede og ventet på meg! Dessuten knirker det akkurat slik det gjorde da min mormor bodde der - så når jeg beveger meg der inne kan jeg i tillegg høre minner om hvordan allting var før !;)

Og sola skinner på arbeidet mitt :)

Tid for å vente...

...Og tid for å drikke noe grønt mens man venter på at det skal grønnes ute...

--

Selleri, druer, agurk, avokado, spinat, limesaft og en presset appelsin... Det var energi på glass, det! :)

Nå har jeg gjort det jeg kan for å forberede meg på å selge rekkehuset, synes jeg... Men det har ikke skjedd så mye ennå... Jeg har det jo slettes ikke travelt  - og kan vente på de rette kjøperne, jeg... men de kommer kanskje ikke før etter påske? Det er greit...

Ute snør det. De stakkars stemorsblomstene holder ut. Gresset er fortsatt brunt, men jeg veit at håpet er lysegrønt!!! Så i påvente av alt det grønne følte jeg virkelig behov for å drikke noe grønt i dag!

Samtidig driver jeg fortsatt og forbereder opp-pussing i Tønsberg,.. leie pussemaskin og snekkere som kan gå i gang med badet er neste punkt på programmet der nede...

Jeg har fått fine forslag til planløsning på et bittelite bad av min venninne interiørakritekten - og så har jeg funnet noen fine fliser som er litt mindre enn de jeg forelsket meg i tidligere  - disse fant jeg hos far-far:

Akkurat slik jeg vil ha den - men mye bedre størrelse i og med at hele mønsteret er på en flis! :D

Men enn så lenge sitter jeg her i skauen og venter på folk som skal komme på visning i rekkehuset mitt, da...
Venter på salg - og venter på vår.
Ikke det verste man kan vente på!
Mens man drikker "grønn sol fra glass"...
Det blir bra, det! :)