Leste en sak fra Kina om at det er innført en ny lov om at de gamle der kan kreve at etterkommerne skal dekke deres "åndelige behov"!
Jeg mener faktisk at det burde være helt motsatt!
De gamle med erfaring og god tid kunne heller bli pålagt å ha ansvar for de unges åndelige behov!
 |
| Finn på noe sjæl !... Og oppfør deg sånn at folk har LYST til å besøke deg - så går det nok bra ;) |
En ny lov i Kina gir altså de eldre rett til å kreve "regelmessige besøk" av sine barn. Avkommet plikter nå å sørge for "de åndelige behovene" til sine eldre foreldre, og dette inkluderer å besøke dem eller i det minste å holde en jevn kontakt.
Kinesisk lov har allerede forskrifter som tilsier at barn har ansvar for de fysiske behovene til sine eldre foreldre, og de må derfor påse at foreldrene har tilgang på ting som mat, husly, penger og helsetjenester. Det nye er at barna og barnebarna nå også har ansvar for de vanskelig definerbare "åndelige behovene" til foreldrene. Her nevner loven særskilt plikten til å besøke sine eldre "regelmessig".
Dette er altså etter min mening litt opp-ned: Hva med å pålegge de gamle å måtte sørge for de unges "åndelige behov" regelmessig? Selvsagt skal pensjonistene få reise, kose seg og holde på med sitt,.. Men hadde det ikke vært på sin plass å forvente at de også skulle bidra med litt av tiden sin til å bygge opp neste generasjon - og dele litt mer av sin dyrekjøpte erfaring?
Hva med regelmessige filosofi-aftener på altanen sammen med de unge?
Deling av historier for barna foran peisen en gang i uka?
Baking av vanskelige kaker og sylting med de unge satt i system?
Jeg bare spør?
Det ville vært en lov med sus i det!
"De unge har rett til å kreve at de gamle skal sørge for at deres åndelige behov blir ivaretatt - slik at den kommende generasjon ikke blir sittende i tidsklemma uten å bli veiledet og oppdratt videre i de mer allmenne verdier"...!?
Kjør debatt! ;)
Sukker litt jeg, og tenker at jeg "ser" begge sider av generasjonskløften. Barn og barnebarn som så inderlig gjerne vil ha tid sammen med en travel bestemor som ikke prioriterer tid til mer enn ett lite besøk iløpet av en laaang sommerferie. En som ikke tar seg tid til å dele av sine erfaringer... Og så er det den lille bestemoren som trenger at noen er der for henne, livet er blitt vanskelig og sykdom herjer i den slitne kroppen. Denne bestemoren har vært så "heldig" å få lov til å leie sønnens lille leilighet i kjelleretasjen for et symbolsk beløp som slett ikke tar hele pensjonen (bare nesten hele) og alle snakker om hvor heldig hun er og hvor snille og tolerante sønnen og hans kone er som påtar seg en slik "byrde". Ja, og så var det den gamle bestemoren som ikke lenger makter å komme seg ut av huset sitt pga. sykdom og sitter hele dagen og håper at datteren, eller sønnen eller ett av de 7 barnebarna skal ta seg tid til å komme og besøke henne...for hun kommer seg ikke ut for egen maskin. Jeg kjenner dem alle 3 og sukker. Sukker fordi det virker som om generasjonene helt har glemt dette med å ta vare på og ha omsorg for hverandre, gamle som unge. Jeg vokste opp på en gård med besteforeldre som alltid hadde tid til meg og tid til å dele av sine erfaringer. Jeg hadde en far og en mor som gladelig hjalp de gamle og var der for dem når det trengtes. Det var såklart ikke snakk om at de skulle betale husleie...vi var jo et team, hele gjengen. Heldige meg. Pam
SvarSlettja... livet byr jo på alt dette...dessverre.. - og heldigvis! ;)
SvarSlett