Mennesket - og mysteriene...

Livet, døden og ikke minst religionene - hva vi mennesker tror på - engasjerer tankene mine mye for tida...

Skaperverket. Mystisk, vakkert og forundelig - men MÅ det være en åndelig kraft bak det hele?

Dette engasjerer meg ikke minst fordi jeg synes jeg ser så mange eksempler på at religion undertrykker, knebler og holder folk nede på så mange vis. Og menneskenes mange meninger om hva en gud har pålagt oss kommer til uttrykk i så mange forskjellige varianter.

Jeg er mot undertrykking og jeg er mot fanatisme. Derimot er jeg en sterk forkjemper for toleranse og respekt for andres tro, følelser og syn på verden - og dermed også deres syn på hva som skjer etter at vi har forlatt denne planeten...
Bilder fra Egypt der en gruppe muslimer holder vakt rundt koptiske kirker slik at kristne skal få be i fred satt sammen med bilder av en gruppe kristne som holder vakt slik at de muslimske troende skal få be fredagsbønnen i fred rører meg langt inn i hjertet. For dette handler om respekt og toleranse og om å leve i fred selv om vi ser forskjellig på enkelte viktige ting!

Hva gjør vi her?
Selv er jeg i bunn og grunn mest av alt tilhenger av humanismen: Et syn der hva du tror på ikke spiller stor rolle bare du respekterer og tar vare på alt liv. Nestekjærlighet og åpenhet er stikkord for meg. Hva som skjer etter at jeg er død spiller ikke så stor rolle. Jeg har ingen frykt. Jeg tror at det er her på jorda prøvelsene foregår - evig pine har jeg ingen som helst tro på!

Men alle frykter vel det vi ikke kjenner til. Derfor gjør jeg meg selvsagt mange, mange tanker om hva det er som påvirker oss  - også det vi ikke kan se, men som likevel eksisterer - det vil si også det som vi verken kan ta på eller føle helt uten videre - men som likevel ikke kan underslås...
Som tyngdekraften. Som atomene. Som universet størrelse. Som tankene...
Uansett om man er religiøs eller ikke er det en kjennsgjerning at det er et enorm mysterium at menneskene i det hele tatt eksisterer. At vi filosoferer. At vi bygger, kommuniserer, sosialiserer og kompliserer. Og likevel er det sannsynligvis mer vi ikke fatter enn det vi faktisk forstår. Vi kan ikke forstå eller noen gang på noe som helst måte (så langt jeg kan se) få et klart svar på hvorfor vi  i det hele tatt eksisterer her i denne galaksen - i det som kalles stjernetida (den i universets levetid så korte perioden da stjernene lyser og gir liv) alt taler for at den tida da alt er brent ut og ingenting vil skje skal vare mye, mye lenger... Ufattelig - og ingen vits i å dvele lenge ved, egentlig...

Kjeeedelig uten mystikk!
Jeg må jo også innrømme at jeg selv synes verden er et litt kjedeligere sted uten mysterier. Hvorfor skal jeg ikke undre meg over om det går an å føle energier fra ting og folk du ikke kan se - eller lure på om jeg faktisk kan endre følelser og fysiske plager ved å endre tankemønstrene mine. Jeg liker å tenke at det er mange fysiske lover vi ennå ikke har oppdaget eller utforsket. At mye som virket "magisk" før nå er forklart ved naturlovene understøtter dette - men for meg er det spennende og magisk å tenke på alt det vi ennå ikke har oppdaget eller utnyttet!
Jeg ser at mange religioner er blitt brukt for å få makt og posisjon. Men jeg tror utspringet til religionene like ofte bunner i den samme undringen som jeg selv har - det er bare konklusjonene som er annerledes...

Det er jo mennesker som har bestemt hva vi skal tro!
Det som bekymrer meg er når jeg ser - også i det lille perspektivet - at religion blir brukt for eksempel til å holde jenter nede, til å ta fra folk stemmeretten og til å skremme barn fra å hevde seg og si sin mening...

Jeg hørte et flott arkivopptak med Rolv Wesenlund nylig der han snakket om hvor trist han synes det var at Jesus ikke hadde humor. Han hadde lest i bibelen og ble slått av at det ikke et eneste sted sto noe om at feks Peter hvisket noe i øret på Jesus hvorpå Jesus slo opp latterdøra og klasket seg på knærne!
Det er klart Jesus lo - ikke vet jeg hva som var gøy for 2000 år siden, men det er klart de hadde noen klassikere å le av den gangen også! Men det var jo ikke Jesus som skrev bibelen... Det var jo i såfall  forfatterne i ettertiden hans som ikke hadde humor... Eller det kan jo hende de vurderte det sånn at det ikke passet seg helt i akkurat den sammenhengen for eksempel å fortelle om grovisene blant disiplene. Det jeg mener er at mennesker gang på gang og stadig vekk (til og med Wesenlund) til alle tider har blandet sammen mulighetene for en åndelig dimensjon og det diverse menneskene har fortalt om det de opplever som det åndelige...

Uansett hvor på kloden vi kommer fra blander vi stadig vekk sammen mulighetene for at det er en kraft, en igangsetter et eller parallelt univers, (eller alle de andre mulighetene vi ikke kan tenke oss en gang) og de menneskelig pålagte levereglene. Muligheten for at det finnes noe utenfor vårt synlige univers (for det er jo bare det det er: MULIGHETER) blandes altså sammen med alle de andre påfunnene, skriftene og reglene som av diverse årsaker er blitt delt, pålagt og opphøyet - og veldig ofte misbrukt av makthavere...
Og DA blir det MYE rot!

Det var bare det jeg ville si!
Sånn - da var det sagt!
Takk!