Det ble rikelige anledninger til "mindfulness" mens jeg var i Gambia. Vi besøkte ikke krokodillene, så ikke apeparken - og vi tok heller ikke noe båtcruise oppover Gambiafloden...
Vi gjorde veldig lite av de vanlige "go see" man kan gjøre Gambia... heldigvis! Derimot fikk jeg masse tid til bare å sitte og observere - og tid til å spise en grapefrukt sakte, sakte mens jeg tenkte på dem som hadde dyrket den!
Helt enkelt - og helt ekte! |
Det som skjedde var at vi satt hjemme på gårdsplassen hos min datters venninne og "husvert" i Gambia fra 2008, Begay, da en sjenert ungjente plutselig kom strenende inn gjennom porten med en pose i hendene - uten et ord plasserte hun denne posen i fanget til min datter, smilte kort - og fortsatte i samme fart inn i husets mørke kroker.. Vi kikket ned i posen og der lå et knippe unnselig utseende grapefrukter...
De aller fleste har et eller annet frukttre på gårdsplassen - hos Begay er det bananer... |
For dette er ikke en frukt som har blitt plukket mens den var umoden og hard, men tvert imot en solmoden, økologisk og håndplukket frukt fra naboen i Bakau...
En frukt som kanskje ser litt kjedelig ut, men som smaker slik frukt egentlig skal smake - og mens jeg sitter der - og plukker steiner og skinn og deler bit for bit av den hverdagslige, enkle frukten mens jeg spiser langsomt og smaker hver minste trevl - tenker jeg at denne frukten kommer fra det treet som Bintas familie har i sin hage i den røde jorden inne i Bakau. De har sådd, passet på, vannet og gjødslet - de har stelt og ventet - og så - var fruktene klare for plukking - og akkurat da - akkurat i det rette øyeblikket var vi på dette stedet - og fruktene ble en etter en hentet løs fra grenen for hånd og puttet ned i denne posen og gitt oss - med en enkel gest - ikke noe "fuss" der, nei...
Det tenkte jeg på mens jeg spiste denne enkle frukten.
Og DET er å være tilstede i det man gjør!
Det er mindfulness!
I Gambia kan du finne økologisk og usminka mat til salgs på de fleste gatehjørner... |
SÅ: Mens jeg satt på terrassen denne morgenen og nøt den nevnte grapefrukten kom det attpåtil en bonde med en trillebår med diverse grønnsaker på - og henvendte seg i restauranten nedenunder. Han brukte en liten vekt og veide opp en passelig mengde skitne, nyplukkede poteter som han deretter overleverte kjøkkenet. Det kaller jeg kortreist! Jeg blir helt rørt når jeg ser det.. det er så enkelt, så liketil - og så RIKTIG!
Slik leveres grønnsakene til restaurantene i den travleste turistgaten i Senegambia! |
Simple as that!
Vakkert, vakkert :)
SvarSlettTakk! :-D
SlettDet er å være tett på naturen og livet, det. :-) Herlig! Gleder meg til å "høre" mer! :-)
SvarSlettTakk for det, ja..det kommer mere ! :) Hilsen Siri
Slett