Metamorfose - eller hva...?

Jeg innser i dag at jeg er i en veldig heldig situasjon. Selv om jeg i disse vårdagene "sitter inne i kokongen og venter på å komme i gang med det nye livet i Tønsberg" føles det jammen meg  ganske bra her og nå også!

Jeg skulle nok gjerne servert rettferdig kaffe over denne disken - men er avhengig av så mange faktorer før det er en realitet - at jeg enn så lenge lurer veldig på hva jeg egentlig skal bli når jeg ikke lenger er offentlig ansatt etter sommeren....

Det slår meg at jeg er ganske så heldig som i en alder av 50 år har mulighet (og mot) til å starte på nytt og vende noen spennende sider i denne boka der jeg ikke har helt kontroll på hva som møter meg...
Spørsmålet er altså hva jeg skal bruke denne friheten til når jeg "flakser ut som fullvoksen møll" og skal finne på noe å gå i gang med til høsten...

Nå tenker jeg at så vidt jeg vet har jeg bare dette livet - og ikke har jeg selv valgt å bli født her heller - men når jeg først ER her må jeg vel forsøke å gjøre det beste ut av det...og jeg er heldig som KAN!

Siden jeg vet svært lite om hvor jeg var før jeg ble født-  og hvor jeg skal etterpå (annet enn at molekylene mine går videre i denne virkeligheten på en eller annen måte) må det jeg gjør her og nå så langt som mulig gi meg både mening og innhold...Altså tror jeg at det viktigste i min situasjon er å bruke mine muligheter til å så så mange positive frø for framtida som mulig! Gjennom å bruke mine ressurser og evner vil jeg forsøke å gjøre noe godt - slik at ringvirkningene etter lille meg på denne jorda i alle fall blir så bra som jeg har mulighet til... (Å gjøre minst mulig skade er selvsagt minst like viktig her!:)...

Dette fører til et essensielt og ganske så luksuriøst spørsmål, men det føles riktig for meg å tenke akkurat sånn akkurat nå : "Hva kan jeg gjøre neste årene som gir best mulig utnytting av mine enkle, men likevel fullt brukbare ressurser"...?
Hva er best for meg? Hva er best for de jeg er glad i ? Og hva er best for verden?
Finnes det en stille og god måte jeg kan utnytte min energi - og mine midler aller, aller best de åra jeg har igjen her på planeten???

Jeg kan skrive, jeg kan litt om barn og oppvekst, litt samfunnskunnskap, historie, pedagogikk jeg er ganske sterk og ganske utholdende... dessuten kan jeg en god del om det å praktisere yoga og meditasjon - og om det å se muligheter istedetfor hindringer...
Jeg stiller meg foreløpig veldig åpen til hva livet skal bringe, men jeg er jo helt sikker på at jeg ikke ønsker å sitte med hendene i fanget uten å bidra. Klart jeg kan holde kurs her og der - og klart jeg kan hjelpe til og støtte familiemedlemmer som trenger meg både oppover og nedover - men jeg kan ikke bruke resten av livet på å sitte å legge kabal, gjøre meg pen -  eller pusse opp... Det er ikke det som interesserer meg mest - og det er ikke det verden trenger!

Så derfor sitter jeg her da - og noterer, grubler, gleder meg og venter med spenning på hva det er som skal dukke opp rundt neste sving - noe som gir mening - en oppgave der jeg kan gi og få uten å slite meg ut!
En ny erfaring!
Noe godt!
Det håper jeg på!

Yes til kroppsarbeid!

Særlig det siste året har jeg følt mye på hvordan det er å leve med et arbeid som for det meste foregår i hodet. Planlegging, tanker om hvordan man kan gjøre jobben enda bedre - og bekymringer for morgendagens voksne suser rundt i hodet til en engasjert lærer dag og natt...

Her er det også fullt av liv - og heldigvis i tillegg et gulv å bli glad i på sikt! 

I kontrast til denne "tenketenkejobbingen" i det daglige står alt det andre jeg har hatt å gjøre i våres med å rydde, vaske ut og klargjøre rekkehuset mitt - samtidig som jeg pusser opp og holder på med den leiligheten jeg skal flytte inn i til sommeren... Så godt som hver eneste fridag etter jul har jeg hatt holdt på med dette...

Men; åh så deilig å sove godt om natta etter store doser kroppsarbeid!

For nå kjenner jeg for alvor hvor godt det er å drive med hardt, krevende og ærlig kroppsarbeid. Ikke har jeg tenkt noe særlig heller! Herlig!
De siste dagene har jeg slept ut gulvbelegg, fjernet stifter, røsket av papp og deretter herjet rundt med en slipemaskin, løftet og båret - og nå har jeg jammen meg klart å få ferdig et lakkstrøk på både kommende kjøkken- og soveromsgulv. Det blir rustikt og det blir hjemmegjort. Men du verden så god terapi! Og jeg elsker det skrukkete, levende gulvet som i så¨mange år har ligget der nede og ventet på meg! Dessuten knirker det akkurat slik det gjorde da min mormor bodde der - så når jeg beveger meg der inne kan jeg i tillegg høre minner om hvordan allting var før !;)

Og sola skinner på arbeidet mitt :)

Tid for å vente...

...Og tid for å drikke noe grønt mens man venter på at det skal grønnes ute...

--

Selleri, druer, agurk, avokado, spinat, limesaft og en presset appelsin... Det var energi på glass, det! :)

Nå har jeg gjort det jeg kan for å forberede meg på å selge rekkehuset, synes jeg... Men det har ikke skjedd så mye ennå... Jeg har det jo slettes ikke travelt  - og kan vente på de rette kjøperne, jeg... men de kommer kanskje ikke før etter påske? Det er greit...

Ute snør det. De stakkars stemorsblomstene holder ut. Gresset er fortsatt brunt, men jeg veit at håpet er lysegrønt!!! Så i påvente av alt det grønne følte jeg virkelig behov for å drikke noe grønt i dag!

Samtidig driver jeg fortsatt og forbereder opp-pussing i Tønsberg,.. leie pussemaskin og snekkere som kan gå i gang med badet er neste punkt på programmet der nede...

Jeg har fått fine forslag til planløsning på et bittelite bad av min venninne interiørakritekten - og så har jeg funnet noen fine fliser som er litt mindre enn de jeg forelsket meg i tidligere  - disse fant jeg hos far-far:

Akkurat slik jeg vil ha den - men mye bedre størrelse i og med at hele mønsteret er på en flis! :D

Men enn så lenge sitter jeg her i skauen og venter på folk som skal komme på visning i rekkehuset mitt, da...
Venter på salg - og venter på vår.
Ikke det verste man kan vente på!
Mens man drikker "grønn sol fra glass"...
Det blir bra, det! :)

Om å gruglede seg..

Tanken på oppbrudd og nytt liv på nytt sted uten det som har vært min trygge havn i over 20 år gjør at jeg har masse svingende følelser i disse dager... Nå blir det virkelig virkelig - og jeg ser at det faktisk SKAL skje!

Nå er megleren i gang med jobben - og sansynligvis blir boligen min lagt ut som salgsobjekt allerede i morgen! Da er det definitivt, ugjendrivelig sikkert at jeg skal flytte, bryte opp - og gå igang med et annet liv enn det som har vært hverdagen i så mange år nå!

Det er spennende og fint - men det er jo selvsagt litt trist også!
Jeg elsker turene i skogen her. Skiløypene. Uteplassen min!
Jeg vet hva jeg har...
Men det er litt uklart for meg hva som skal skje til neste år... Og det er jo selvsagt litt skummelt også!

Denne plassen kommer jeg nok til å savne...

...Men dit jeg flytter kan jeg tilbringe masse mere tid sammen med dette vakre vesenet! Og DET gjør nok opp for det meste! :D

Action i hjemmeleiren

Det er litt skummelt å være helt alene om å skulle selge huset sitt - litt ensomt og litt overveldende - men jeg tror jeg skal få det til ! :)

Uff og hjelp.. her bor det fortstatt noen... hva kommer megleren til å si???!

I forrige uke fikk jeg takst på rekkehuset mitt på over 3 millioner - og denne uka har jeg sjekket ut eiendomsmeklere på nett med det resultat at de nå ringer meg og ønsker å gi meg tilbud...!

Det er jo en fin posisjon å være i - men likevel føler jeg at jeg må unnskylde at det er såpass mye ting her - at jeg ikke har fått kjørt så mange lass vekk pga at bilen ikke fungerer helt som den skal - og at jeg generelt ikke har fjernet alle spor av sivilisasjon, vasket vinduer etc etc...

Jeg kjenner at jeg fortsatt føler mye på at det gjenstår en god del rot i boden og ting i hyllene - og  jeg stiller spørsmål som; skal de kikke inni kjøkkenskapene? - er det flaut å ha skap i dusjen på badet...???

Og jeg kjenner at jeg gruer meg til at meglerne skal se seg rundt i huset mitt med "selgerøyne". Meglerblikk gjør at jeg føler meg rufsete, brokete og sårbar...

Så får vi håpe de bærer over med det jeg ikke kan gjøre noe med - at de gir meg litt slakk på det jeg har tenkt til å gjøre noe med - og tilbyr meg en god hjelp for en god pris til å selge resten...
Jeg er spent!

Jeg ruler!

Jeg er god nok! Jeg er verd å elske! Jeg er vakker - både utenpå og inni. Alt dette er affirmasjoner - det vil si "tankefrø" man kan plante hos seg selv for å endre negative tankemønstre...

Spa-dag for sjelen med innlagt te-pauser i dag...

Jeg må innrømme at jeg er like fæl som mange andre til å snakke meg selv ned - inni hodet mitt - men jeg har begynt å legge merke til det - og stoppe meg selv - oftere og oftere nå for tiden...

Jeg leste nylig et annet blogginnlegg på nettet og kom over denne setningen: " These days I focus more on whipping my flabby thoughts into shape than my thighs".
Jeg forstår at i USA er det å være sunn i langt større grad enn her bare forbundet med å være tynn - og heldigvis er vi ikke helt der ennå her i nord - men øvelser i det å trene tankene sine like mye som kroppen er det nok et like stort behov for her som der...

En helt annen topp en helt annen dag - men kraftfull øvelse du kan gjøre hjemme for deg selv og! Sinnet reagerer på kroppens signaler i mye større grad enn vi visste før - og du blir faktisk tøffere av å gjøre denne øvelsen jevnlig!

Jeg unnet meg en rask og ganske lang fottur inni skogen for meg selv. Et stykke ut i turen la jeg plutselig merke til at tankene kretset rundt og rundt - og for det meste handlet det om jobben. Det kan ofte være kreative og konstruktive tanker som kommer når man er ute og går på tur, men i dag hadde jeg lovet meg selv å være tilstede der jeg var - ikke jobbe mens jeg var i skogen - men ta ordentlig fri i hodet så vel som fysisk!
Så da jeg heldigvis la merke til denne "snikjobbingen" tok jeg tak i virkeligheten og repeterte for meg selv det jeg så, hørte, kjente akkurat der akkurat da: " Jeg ser våt mose, steinen er glatt, lufta er frisk, det er litt fuktig i lufta, jeg puster inn, jeg puster ut, jeg er varm... og så videre"... Hver gang jeg merket at tankene var på vei vekk fra her og nå gikk jeg tilbake til disse observasjonene. I tillegg stilte jeg meg opp på en liten topp i skogen, løftet armene og tenkte positive, sterke tanker om meg selv (håper ingen så meg... ! ;)) Krigerstillingene (Yoga; the warrior) der du peker utover mot et mål du har satt deg kan også være fin i en slik situasjon! " Jeg er her og nå", "Jeg styrer tankene mine - de styrer ikke meg" er også affirmasjoner som hjelper meg med nærværet når jeg trenger det...

Siden dette skulle være en skikkelig "time-out" passet jeg på da jeg kom hjem at jeg ikke gikk i gang med noe annet med en eneste gang... Jeg tok meg tid til å absorbere følelsen i kroppen, strekke litt på meg, meditere litt - og lage en stor kanne mynte-te uten å slå på radio, PC eller mobilen.
Slik skaper jeg små pusterom i en hektisk hverdag.
En slags innvendig spa-dag om du vil. Hvordan jeg ser ut på utsiden får hvile slike dager - hyggelige tanker om meg selv - og minimalt med stress uten dårlig samvittighet er resepten.
Slike dager unner jeg alle! Og det er tilogmed gratis! :)

Bit for bit fra Ski til Vestfold...

For de som ikke har fått det med seg så skal jeg altså i en alder av 50 år slutte i en trygg jobb, selge rekkehuset - og flytte tilbake til det huset jeg bodde i de første 20 åra av mitt liv...

Det er mye spennende i forbindelse med dette - og det aller beste er at mine foreldre, datteren min og min svigersønn og mitt barnebarn bor i den samme bygården - OG at jeg skal flytte inn i min egen mormors leilighet - som stort sett har fått stå uendret de siste 100 åra... ;)

Akkurat nå er jeg mest opptatt av prosessen med å kaste søppel, rydde og gjøre rekkehusleiligheten i Ski mest mulig salgbar - og i går hadde jeg takstmann på besøk her! Han var overbevisende og rolig - og gjorde meg ganske trygg på at det skal gå lett og smertefritt å selge denne leiligheten nå! Likevel ligger tankene på leiligheten i Tønsberg selvsagt også i bakhodet støtt og stadig...

Jeg  har jo vært flink og kjørt flere lass nedover med rot og ting jeg ikke trenger her - og jeg har jo allerede malt og pusset en god del der nede.. Spenningen over det som som skal oppstå i "mormorleiligheten" steg ytterligere ett hakk i dag - for akkurat nå fikk jeg en pakke med det jeg er nesten heeelt sikker på skal bli en liten bit av mitt nye baderom! :)

Oj! Så stor den var! ...Og ja, Hanne, - det er de fine "Røsokkene" du har strikket som jeg har på meg! :)

Jeg kom over en fin nettside som heter www.gamletrehus.no og der inne fant jeg noen fantastisk fine fliser fra noen som kaller seg www.historiske.no
Å se  bilde av fliser på nettet er jo en ting - og virkeligheten kan jo ofte være noe annet - så jeg benyttet meg av muligheten for å kjøpe en "prøveflis" - og jeg ble ikke skuffet!
Den er nydelig, glatt og stor - og likevel har den en perfekt, "marokkansk", matt finish! Disse vil jeg så gjerne ha - men når jeg ser den i virkeligheten kan det hende at mønsteret blir litt vel stort for et knøttlite baderom???!

Så fint blir det når man setter flisene sammen !

Snart skal min kjære venninne Birgit tegne et forslag til hvordan man får dusj, vask, hyller og vaskemaskin inn på bare tre kvadratmeter - og så er vi igang! Gleder meg - og så får vi diskutere om flisene blir litt i overkant for et så lite rom...