OMG! Verden VIL bedras!!!

Hvorfor slenger vi sarkastiske kommentarer om fotformsko? Det er de eneste skoene som faktisk har navn etter sin nøyaktige funksjon: De har form etter foten din slik at den kan brukes til det den er ment for!!!

Alene blir det flere kaffekopper i stillhet - eller sammen med ei god venninne... det blir mer tid til turer alene - eller sammen med andre gode folk! Og det er et godt liv! Jeg har det veldig godt alene - for jeg har så mange å være sammen med! :)

Hvorfor dater folk på nettet? For å få bekreftet sitt eget ego? For å lure og lures??? Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg alltid blir så skremt når jeg nærmer meg slike nettsteder... Nå tror jeg kanskje at jeg vet svaret: Jeg vil ha fotformsko! Jeg vil ha de folka som ER det de utgir jeg for! Jeg vil ha virkeligheten! Jeg vil ikke bedras!

I går var jeg på et hyggelig pub-besøk sammen med andre single i Tigerstaden. Vi snakket om alt annet enn politikk. For det blir ofte feil... Men vi snakket om "dating" - for det er noe vi har felles og kan litt om - vi som har vært single en stund...
Da fikk jeg en pussig beskjed fra en hyggelig mann som for ikke så lenge siden faktisk hadde fått til det å treffe en hyggelig dame via nettdating: "Du som ser så sprek ut må ikke fortelle hvor gammel du er! Du må trekke fra minst fem år! ALLE GJØR DET!!! OG: Du må IKKE fortelle at du er mormor! Skikkelig turn-off!!!"

Til det er min kommentar: (og det mener jeg av hele mitt hjerte!) Dersom det er sånn at jeg MÅ juge for å få meg en kjæreste - og at jeg absoluttt ikke må nevne at jeg har blitt velsignet med det nydeligste barnebarn... - JA - DA KAN DET VÆRE DET SAMME! Helt greit at jeg ikke skal dytte bilder av barnebarnet opp i trynet på en mann når jeg treffer ham på byen - eller bare sitte å snakke om krabbing, pludring og bleieskift! Såklart ikke! Men jeg er stolt over at jeg er en sprek mormor! Og jeg er stolt av at jeg er så GAMMAL!

Hva slags verden er det som er skapt i denne virituelle virkeligheten? En verden der ingenting er slik du tror og alle forventes å lure hverandre - bare litt - bare for å få noen på kroken??? Den verden der vil ikke jeg  være en del av!

Ikke på vilkår!

Og i morgen skal jeg gå og stemme på noen som sier det som det er: Vi må senke vår levestandard for at alle skal få det bedre! Det må koste om vi skal få fred! Og vi må leve bærekraftig om vi skal redde planeten!

Lurer på om det går an å få kjøpt fotformsko på nettet, jeg... ;)

Mennesket - og mysteriene...

Livet, døden og ikke minst religionene - hva vi mennesker tror på - engasjerer tankene mine mye for tida...

Skaperverket. Mystisk, vakkert og forundelig - men MÅ det være en åndelig kraft bak det hele?

Dette engasjerer meg ikke minst fordi jeg synes jeg ser så mange eksempler på at religion undertrykker, knebler og holder folk nede på så mange vis. Og menneskenes mange meninger om hva en gud har pålagt oss kommer til uttrykk i så mange forskjellige varianter.

Jeg er mot undertrykking og jeg er mot fanatisme. Derimot er jeg en sterk forkjemper for toleranse og respekt for andres tro, følelser og syn på verden - og dermed også deres syn på hva som skjer etter at vi har forlatt denne planeten...
Bilder fra Egypt der en gruppe muslimer holder vakt rundt koptiske kirker slik at kristne skal få be i fred satt sammen med bilder av en gruppe kristne som holder vakt slik at de muslimske troende skal få be fredagsbønnen i fred rører meg langt inn i hjertet. For dette handler om respekt og toleranse og om å leve i fred selv om vi ser forskjellig på enkelte viktige ting!

Hva gjør vi her?
Selv er jeg i bunn og grunn mest av alt tilhenger av humanismen: Et syn der hva du tror på ikke spiller stor rolle bare du respekterer og tar vare på alt liv. Nestekjærlighet og åpenhet er stikkord for meg. Hva som skjer etter at jeg er død spiller ikke så stor rolle. Jeg har ingen frykt. Jeg tror at det er her på jorda prøvelsene foregår - evig pine har jeg ingen som helst tro på!

Men alle frykter vel det vi ikke kjenner til. Derfor gjør jeg meg selvsagt mange, mange tanker om hva det er som påvirker oss  - også det vi ikke kan se, men som likevel eksisterer - det vil si også det som vi verken kan ta på eller føle helt uten videre - men som likevel ikke kan underslås...
Som tyngdekraften. Som atomene. Som universet størrelse. Som tankene...
Uansett om man er religiøs eller ikke er det en kjennsgjerning at det er et enorm mysterium at menneskene i det hele tatt eksisterer. At vi filosoferer. At vi bygger, kommuniserer, sosialiserer og kompliserer. Og likevel er det sannsynligvis mer vi ikke fatter enn det vi faktisk forstår. Vi kan ikke forstå eller noen gang på noe som helst måte (så langt jeg kan se) få et klart svar på hvorfor vi  i det hele tatt eksisterer her i denne galaksen - i det som kalles stjernetida (den i universets levetid så korte perioden da stjernene lyser og gir liv) alt taler for at den tida da alt er brent ut og ingenting vil skje skal vare mye, mye lenger... Ufattelig - og ingen vits i å dvele lenge ved, egentlig...

Kjeeedelig uten mystikk!
Jeg må jo også innrømme at jeg selv synes verden er et litt kjedeligere sted uten mysterier. Hvorfor skal jeg ikke undre meg over om det går an å føle energier fra ting og folk du ikke kan se - eller lure på om jeg faktisk kan endre følelser og fysiske plager ved å endre tankemønstrene mine. Jeg liker å tenke at det er mange fysiske lover vi ennå ikke har oppdaget eller utforsket. At mye som virket "magisk" før nå er forklart ved naturlovene understøtter dette - men for meg er det spennende og magisk å tenke på alt det vi ennå ikke har oppdaget eller utnyttet!
Jeg ser at mange religioner er blitt brukt for å få makt og posisjon. Men jeg tror utspringet til religionene like ofte bunner i den samme undringen som jeg selv har - det er bare konklusjonene som er annerledes...

Det er jo mennesker som har bestemt hva vi skal tro!
Det som bekymrer meg er når jeg ser - også i det lille perspektivet - at religion blir brukt for eksempel til å holde jenter nede, til å ta fra folk stemmeretten og til å skremme barn fra å hevde seg og si sin mening...

Jeg hørte et flott arkivopptak med Rolv Wesenlund nylig der han snakket om hvor trist han synes det var at Jesus ikke hadde humor. Han hadde lest i bibelen og ble slått av at det ikke et eneste sted sto noe om at feks Peter hvisket noe i øret på Jesus hvorpå Jesus slo opp latterdøra og klasket seg på knærne!
Det er klart Jesus lo - ikke vet jeg hva som var gøy for 2000 år siden, men det er klart de hadde noen klassikere å le av den gangen også! Men det var jo ikke Jesus som skrev bibelen... Det var jo i såfall  forfatterne i ettertiden hans som ikke hadde humor... Eller det kan jo hende de vurderte det sånn at det ikke passet seg helt i akkurat den sammenhengen for eksempel å fortelle om grovisene blant disiplene. Det jeg mener er at mennesker gang på gang og stadig vekk (til og med Wesenlund) til alle tider har blandet sammen mulighetene for en åndelig dimensjon og det diverse menneskene har fortalt om det de opplever som det åndelige...

Uansett hvor på kloden vi kommer fra blander vi stadig vekk sammen mulighetene for at det er en kraft, en igangsetter et eller parallelt univers, (eller alle de andre mulighetene vi ikke kan tenke oss en gang) og de menneskelig pålagte levereglene. Muligheten for at det finnes noe utenfor vårt synlige univers (for det er jo bare det det er: MULIGHETER) blandes altså sammen med alle de andre påfunnene, skriftene og reglene som av diverse årsaker er blitt delt, pålagt og opphøyet - og veldig ofte misbrukt av makthavere...
Og DA blir det MYE rot!

Det var bare det jeg ville si!
Sånn - da var det sagt!
Takk!

Opp-ned i Kina...?

Leste en sak fra Kina om at det er innført en ny lov om at de gamle der kan kreve at etterkommerne skal dekke deres "åndelige behov"! 

Jeg mener faktisk at det burde være helt motsatt! 

De gamle med erfaring og god tid kunne heller bli pålagt å ha ansvar for de unges åndelige behov!

Finn på noe sjæl !... Og oppfør deg sånn at folk har LYST til å besøke deg - så går det nok bra ;)

Det er klart at jeg ønsker at den kommende generasjon skal besøke meg - og ha omsorg for meg - når jeg blir gammel. Slik jeg hadde det for dem da de var yngre. Det er klart jeg håper at jeg skal kunne nyte godt av deres selskap og friske innspill når jeg ikke selv klarer å bidra med så mye... Men jeg ønsker inderlig at det skal skje etter deres eget behov og ønske - ikke fordi de kan risikere å få en saftig bot om de lar vær!

En ny lov i Kina gir altså de eldre rett til å kreve "regelmessige besøk" av sine barn. Avkommet plikter nå å sørge for "de åndelige behovene" til sine eldre foreldre, og dette inkluderer å besøke dem eller i det minste å holde en jevn kontakt.

Kinesisk lov har allerede forskrifter som tilsier at barn har ansvar for de fysiske behovene til sine eldre foreldre, og de må derfor påse at foreldrene har tilgang på ting som mat, husly, penger og helsetjenester. Det nye er at barna og barnebarna nå også har ansvar for de vanskelig definerbare "åndelige behovene" til foreldrene. Her nevner loven særskilt plikten til å besøke sine eldre "regelmessig".

Dette er altså etter min mening litt opp-ned: Hva med å pålegge de gamle å måtte sørge for de unges "åndelige behov" regelmessig? Selvsagt skal pensjonistene få reise, kose seg og holde på med sitt,.. Men hadde det ikke vært på sin plass å forvente at de også skulle bidra med litt av tiden sin til å bygge opp neste generasjon - og dele litt mer av sin dyrekjøpte erfaring?

Hva med regelmessige filosofi-aftener på altanen sammen med de unge?
Deling av historier for barna foran peisen en gang i uka?
Baking av vanskelige kaker og sylting med de unge satt i system?
Jeg bare spør?
Det ville vært en lov med sus i det!
"De unge har rett til å kreve at de gamle skal sørge for at deres åndelige behov blir ivaretatt - slik at den kommende generasjon ikke blir sittende i tidsklemma uten å bli veiledet og oppdratt videre i de mer allmenne verdier"...!?

Kjør debatt! ;)

Siste skrik fra eggstokkene..?

Forleden natt våknet jeg av noe som ikke kunne tolkes som noe annet enn de aller siste ropene fra mine middelaldrende eggstokker... Det var iallefall slik det kjentes! ...så da ble i jeg istedet liggende våken og lure på hva det i såfall vil bringe med seg...

Er mine stakkars eggstokker på utfasing...?

De har gjort nytten! Bevares! Flotte sunne barn som i tillegg er godt i gang med å bruke sine egne eggstokker! Jeg har ingenting å klage på der!
Men jeg har hørt at det kan komme andre plager når alle hormonene som har bistått meg i alle disse årene forandrer seg, minker og takker av...
Hetetoker for eksempel, uønsket hårvekst i ansiktet.., tørre slimhinner og mer kvapsete, tørr hud generelt... Ikke at det skremmer meg så veldig - for genetisk tror jeg at jeg ligger relativt godt an her uansett...

Så da kan jeg jo tenke litt på fordelene:... Alle badeturer, helgeturer og spontane fotturer for eksempel under spartanske forhold kan fra nå av kunne takles uten hygieniske vansker av noe slag!
Mindre utgifter.
Mindre problemer..?
Og fuktighetsbevarende kremer og oljer kan man jo få kjøpt for penger...

Så da er det bare symbolikken som gjenstår...?
Og den skal jeg vel kunne leve med...
Det går likevel den veien høna sparker.
Men det gjør det jo med alle.
Uansett! ;)

Kjære, skrukkete medborgere...

I dag var det særlig to nyhetssaker som fanget min interesse. Den ene handlet om at det i flere sentralafrikanske land fortsatt er vanlig å forfølge og drepe unge jenter under påskudd av at de er hekser, besatte og bringer ulykke. Den andre handlet om at fler og fler norske kvinner over 60 får utført kosmetiske operasjoner for å se unge og spretne ut til de dør i 120års alderen...

Begynner du å bli stygg? Kjøp en diger, morsom og gjerne j.. dyr hatt!
Her en billig solhatt i påvente av noe bedre...

For å ta det siste først: Jeg vet at huden begynner å løsne fra skjellettet mer og mer - og at puppene blir lange istedetfor runde... Men kjære, vakre, gamle kvinner: Ikke gjør det!
Det er skremmende med gamle tanter med struttepupper! Det er skummelt med bestemødre med flatstrukne ansikter!!! Barna blir redde! Det er noe som ikke stemmer!!! Det er falskt, oppskrytt og ikke motiverende...
Til de som vurderer slike operasjoner kun av kosmetiske årsaker vil jeg si dette:
Tenk på noe hyggelig i stedet!
Gjør noe du synes er gøy! Selv gikk jeg nettopp en tur i øsende regn! Jeg blei forferdelig våt! Og inspirert! Og det blir man IKKE skrukkete av (kun forbigående iallefall!)!
Ta deg ei bolle! Drikk et stort glass med vann!
Se på utsikten og tenk over innsikten - istedetfor å se i speilet...
Kjøp en diger hatt for noen av pengene du vurderte å bruke på plastisk kirurgi - og send resten til dem som forsøker å ta vare på de jentene som blir jaget som hekser - for eksempel i Kongo.

Spis, drikk, elsk og vær daglig takknemlig for at du har dine egne tenner!
Vi har ingen anelse om hvor mye ubehag og plunder som fulgte med å måtte bruke gebiss
 - og problemet eksisterer omtrent ikke lenger i vår del av verden!!!

Så til det med heksejakt:
Jeg tenker med gru på hvordan jeg selv kunne blitt utpekt som som heks i min ungdom dersom jeg hadde vært født i en mer overtroisk tid. Med utseende som en taterbytting gikk jeg rundt i min relativt blonde "potetfamilie" som en vandrende spydighetsmaskin - og ikke nok med det: Mamman min var ikke frisk en eneste dag etter at jeg kom til verden! Muligens hadde de tatt "flyte eller synke-trikset" på meg - og brent meg dersom jeg ikke druknet med det samme...

Så derfor til mine medsøstre og brødre; dersom du likevel ikke klarer å være takknemlig for dine friske nyrer og billige lesebriller: Tenk over alt det andre helt fantastiske som vi tar som en selvfølge i dag: Vi har nesten alle som en i dette landet våre egne tenner når vi dør! Jippi! Vi kan spise biff på gamlehjemmet!!!
Dessuten: Inkontinens er noe man kan gjøre noe med! De gamle BEHØVER ikke lukte tiss lenger!!!

Vi kan seile inn i solnedgangen med blafrende grått hår... uten at gebisset blir tatt av vinden!
Stakkars oss hvis vi glemmer å være takknemlig for det!
DA har vi tapt!
Da kan vi bare gå å legge oss i pennalet!

Jippi: Jeg har menneskefasong - og kler komfortable sko ! ;)

At jeg har en kropp som passer inn i mine egne klær er en god målestokk på om jeg har det bra. At jeg i tillegg har funnet ut hva jeg bør gjøre og hvordan jeg best kan kle meg uten å plages (eller plage andre) - med noe som helst som kan snevre inn gleden over denne årstiden - er helt vesentlig for meg!

Ikke bare gode - men pene også - og hvorfor i alle dager skal vi egentlig lide for skjønnheten???

Jeg har tidligere lagt vekt på min takknemlighet over at jeg har en kropp som kan brukes! Jeg er daglig rett og slett glad for at jeg kan stå opp av senga, tøye meg både høyt og lavt, løfte og bære og drive på - uten å ha noe særlig vondt noe sted! Verd å glede seg over i seg selv!!! At kroppen i tillegg skal være en fryd for øyet må jeg nok etterhver ha et litt mer avslappet forhold til, synes jeg...

Og her vil jeg komme med noen trøstens ord: Det er i grunnen veldig, veldig få dager jeg føler behov for å trekke i bikini i andre menneskers nærvær i løpet av et år (og i disse få tilfellene ligger jeg for det meste ganske stille på et svaberg - og bekymrer meg ikke over så mye i det hele tatt)!

I tillegg kommer flere forsonende fakta: Det er mest vanlig (ihverfall her hos meg) å kle av seg sammen med folk som allerede er glad i deg... Og i slike tilfeller er det faktisk svært, svært sjelden at vedkommende har noen å sammenligne deg med!!! Juhu! :)

Dessuten finnes det utrolig mange tunikaer, knebukser, ledige gensere og kjolevarianter man kan ha på seg som framhever akkurat dine aller beste sider! Vis fram bena om de er fine – og vis fram rygg og skulderblad og liv dersom det er din forse!

Og hør: Du er nemlig ikke nødt til å sole magen hvis du heller ikke har tenkt å vise den fram offentlig! Dermed er jo fakta at du kan se fin ut både mens du soler deg med så mye du føler for å ha på deg – og når du vandrer rundt i det offentlige rom etter på...

SÅ: Ikke bry deg om at det er bilder av 18-åringer i bikini både her og der;  det er ikke sånn vi viser oss verken i selskap eller på jobben eller de fleste andre steder... Vi andre pleier faktisk å ha litt klær på til daglig! (Dessuten er de bare 18...OG datamanipulert!) Så ikke tenk mere på det!

Når det gjelder andre ukomfortable plagg har jeg også en grei regel: Gjør det vondt å ha på er det ikke noe å ha på! Og det inkluderer høyhælede sko og stringtruser!

Den gode nyheten for oss som har levd en stund er at det nå finnes utrolig mye bra klær, stæsj og fottøy med både komfort og elastikk!

Vi som har opplevd tenårene der vi måtte trekke på dongribuksa med kleshenger for deretter å måtte hjelpes opp i stående stilling av en god venninne (og selvsagt ikke en gang ville tenke tanken på å forsøke å sitte)... Vi bare fnyser når ungdommen nå til dags klager over trange bukser! FOR: Trange bukser nå til dags har stretch! Vi vet med vår dyrkjøpte erfaring fra 70-tallet at  det ikke en gang er snev av lidelse i å gå med trange bukser nå for tiden! Kanskje det er vi over 50 som er de eneste som virkelig vet å sette pris på disse nye, trange, men fleksible plaggene!?

Undertøy finnes jo dessuten også i deilige, usynlige men komfortable utgaver... Og ærlig talt: Hvor mange ganger har du opplevd at klærne har blitt revet av deg - slik at du angrer at de ikke matchet i det siste året... Ok?! Javel...! Ikke jeg !;)

Og: Jeg har funnet ut at det til og med produseres vakre, myke og deilige sko - som faktisk er så komfortable at de er som å gå med "fot i mose"! ;)

Så kan de som vil lide for skjønnheten bare holde på!

Det er ihverfall ikke noe for meg!

Ingen grunn til panikk...!

Her kommer et hemmelig råd - som jeg av og til også må minne meg selv om - men som jeg mer og mer klarer å leve etter...

Nei... Du behøver ikke ta sånn på vei...

For: Folk som vil deg vel ser ikke etter dine problemområder (det er det stort sett bare deg selv som gjør)... Derfor er det lurt å også ville seg selv vel. Tenk deg at du ser et menneske som sitter med et skamfullt uttrykk og raskt og uten glede stapper innpå deilig, fersk kake med smørkrem og jordbær på toppen... Du ser ikke kaken, men skammen og ugleden til denne personen!... Tenk deg et smilende, nytende menneske som spiser den samme kaken. Hun kan godt veie 100 kilo - men hvis hun ser ut som hun nyter kaka og gleder seg over livet så tenker du ikke annet enn at "det der ser godt ut - og at hun helt sikkert fortjener den deilige kaka"! Nemlig!

Tenk deg folk du liker.. Du ser alt det fine med dem - og leter ikke etter feil i det hele tatt! I de tilfellene du leter etter feil, eller tenker "jippi - hun har en vorte i nakken" da det er når dama heter Celina Middelfart -  eller hun er en riktig overlegen, ufyselig berte...
ELLER: Hun (eller han) har sagt, antydet eller signaliserer på mange forskjellige måter "AT HUN IKKE HAR FEIL"! For da blir vi skeptiske, nysgjerrigheten blir pirret - og dermed blir vi selvsagt ganske raskt ... på leting etter feil..! (At jeg nevner kvinner er tilfeldig eller bare fordi jeg er kvinne selv - dette er sikkert like vanlig blant menn!)
At jeg i tillegg nevner den vakre kvinnen med navn handler selvsagt bare om misunnelse (en dødssynd!) og hun er helt sikkert et vakkert, feilbarlig menneske på innsiden - som hennes venner (forhåpentlig) verdsetter som hun er - og mine tanker om henne spiller selvsagt absolutt ingen rolle - nettopp fordi jeg ikke kjenner henne - og slår bare tilbake på meg selv!

Det er jo bare jeg som blir stygg av slike tanker!

Nok om det for da kommer det geniale: Dersom du klarer å signalisere til omverdenen at du er et normalt menneske, med feil og mangler og du ærlig innrømmer at du ikke er perfekt,.. men at du forsøker å gjøre så godt du kan... Da vil folk akseptere deg som du er - og slett ikke lete etter dine feil! (For det er nemlig ikke noe spennende med dine mangler når du faktisk er klar over dem selv!)

NB: Dette gjelder også for dumme handlinger, husarbeid og interiør: Vi legger godviljen til! Dersom ikke folk signaliserer at de er perfekte og at deres hjem i tillegg er fullstendig plettfritt... Dette er de eneste tilfellene jeg kan være fristet til å lete etter støv eller rot - I alle andre tilfeller er vi slett ikke interessert i å sjekke slike ting når vi omgås andre!

Noen fysiske lover må vi bare godta som de er...

Så: Godta deg selv og andre med feil og mangler, og signaliser at du er klar over disse - og at du kan leve med dem. Gjør det du liker - og oppdag at du dermed får mer både tid og krefter til andre mer fornuftige ting. En vinn-vinn situasjon altså:
1. Du får det bedre med deg selv.
2. Andre oppfatter deg som et hyggelig og omgjengelig menneske med selvtilllit.
3. Du frigjør både tid og penger til å gjøre positive ting: Som å være sammen med gode folk, overskudd til noen som trenger din oppmerksomhet og feks til politisk engasjement!

I tillegg vil jeg anbefale å gjøre noe du synes er skikkelig gøy! For den som har det gøy kommer i flytsonen, finner opp nye ting og er mer kreative - noe som også kommer andre til gode!
Ergo: Ingen vits i å bruke tid og penger på å bekymre seg om sin egen navle...
Den er der den er allikevel.