Om isolasjon og manilapaneler...

Akkurat nå er det flere baller i lufta enn jeg klarer å hente ned alene i alle fall... Er så heldig at jeg har kunnet stappe alle tingene inn i "butikken" og campere i huset til mamma og pappa mens hele min leilighet forsatt ser ut som et katastrofeområde...

Best å temme disse ville ledningstumpene litt, ja...

I tillegg forsøker jeg meg både som elektriker, maler og gulvødelegger - men det skal nok gå bra - til slutt...
Det er jo helt fascinerende hvor mange murere, rørleggere, snekkere, elektrikere og flisleggere som skal til for å lage et så bittelite bad som jeg skal ha - og dag etter dag...! Skjønner hvorfor jeg ofte blir litt utålmodig og rask når jeg selv skal prøve meg på renovering og opp-pussing... For det tar faktisk tid å gjøre ting skikkelig!

Vegg på badet: Først tre, så gips, så membran og så til slutt lim og flis og fugemasse, trur eg...

Så mens gutta jobber med det knøttlille badet forsøker jeg å rive av brune "jukseplater" på den gamle doen - for (hurra!) jeg har funnet ut at det faktisk skjuler seg fint gammelt panel under de "moderne" platene fra 70-tallet... Det er bare det at min far har gjort et vakkert, nøyaktig og grundig arbeid med ledninger, lamper og lister i brun manila-panel stil - dermed er dette heller ikke gjort i en håndvending...
Så: Da var det bare å slå av strømmen, skru ned brytere og lamper, legge på isolasjonstape ( så det ikke skjer noen ulykker når strømmen kommer på igjen) og forsøke å ødelegge minst mulig av det som IKKE skal ødelegges... Jeg ble ikke ferdig, men er godt i gang - tror det kan bli rustikt og fint med bare litt maling på treveggene, en vask og et litt finere gulv...

Do; gammel vegg til høyre (med ett lag grunning)! Fiiin! :D

Og så har jeg bestilt retro skap-håndtak til kjøkkeninnredningen  hos MOLO http://www.moloas.com/Produkter/Dorvridere/Art_Deco_1925-1945_og_Funkis_1930-1950/
(de gamle er av en eller annen grunn borte...)

I trappeoppgangen ligger det bunker med isolasjonsmaterialer - og kjelleren står en varmtvannsbereder og venter på strøm...
I tillegg til dette har jeg gjort avtale med "Otto gulvsliper" om at han skal komme og ta seg av stuegulvene på mandag... Dermed må alt det gamle laminatgulvet OG det gamle gulvbelegget OG de gamlegamle gulvbeleggene - OG alle stifter og papprester fjernes i løpet av helgen...

Her er laminatet i tillegg så høyt at de gamle dørene ikke går igjen - så dette må til!

Innimellom sykler jeg rundt i Tønsberg og blir kjent på nytt i den gamle byen - det er koselig!

Fint med litt frisk sjøluft innimellom slaga...

Og så håper jeg at noen ting begynner å ta form i neste uke...
Jeg har funnet tannbørsten og et par truser - men jeg finner ikke noen flere sko enn de jeg sto og gikk i på flyttedagen - og jeg gleder meg litt til jeg kan begynne å pakke opp et og annet om et par ukers tid...
Det blir digg! :D

Om gammelt "ræl" og pengebruk framover

- Nå skal du vel kvitte deg med all denne gamle søpla og innrede med alt nytt fra Ikea!? Denne kommentaren falt en dag da en utenforstående person var innom og så på det elektriske systemet for kjøperne på Langhus.

Gammelt "ræl" som noen mener jeg burde kaste...

Men svaret mitt er : NEI! Det skal jeg slettes ikke!
Jeg er glad for å bli kvitt gardinene og sløyfene fra nittitallet - og det er klart det blir noen utgifter i forbindelse med overtakelsen av en gammel leilighet (som tross alt ikke er pusset opp nevneverdig siden starten på 1900-tallet)... Men jeg skal slettes ikke gå i den konforme kjøpe- og innredningsfella der alle leiligheter ser like ut - og man ikke kan vite helt om man er hjemme eller hos naboen - når man ser seg rundt. Jeg skal ikke kaste alt det gamle "rælet" jeg har funnet på loftet. Jeg skal snu på tingene og bruke dem på nytt. Jeg skal kombinere og trekke om! Jeg er jo tross alt gode, gamle "spare-Siri" - bare på et nytt sted i en ny form...

Jeg synes nemlig det er kult å ha et unikt hjem. Et hjem med minner i de fleste ting hvor gjenbruk og bevaring står i høysetet. Jeg har sett et svært skap på loftet som jeg tror jeg kan vaske og pusse opp og bruke på soverommet i stedet for å kjøpe nytt garderobeskap. Jeg har funnet noen gamle gardiner etter farmor som jeg tror jeg kan bruke til å trekke om de gamle stolsetene med på kjøkkenet. Og jeg vil fortsatt bruke margarinkassene, funkis-lampene og mormors heklede pledd.

I går gikk flyttelasset fra Langhus til Tønsberg. I dag har jeg fortsatt å lempe mine gamle ting inn i butikken og i garasjen. Gulvene skal pusses og flere vegger males. Og også ellers skal jeg bevare og bruke det som allerede er her. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å ta vare på og utnytte det vi har hatt i generasjoner - som også pussig nok ofte tåler mer - og varer lenger enn nye ting (sjekk ut : planned obsolescence om du er interessert i temaet).
Jeg forsøke så godt jeg kan å ta bilder og beskrive prosessene underveis her på bloggen. Jeg er heldig som har en generasjonsbolig med små og store skatter på loft og i kott. Men mange ting finnes billig og tilgjengelig på Finn eller på loppemarkeder for andre også.. Ingen behøver å kjøpe så veldig mye nytt her i Norge i alle fall - hvis de ikke vil det - egentlig.

Det var godt å våkne på nytt/gammelt sted i dag - og selv om det er mye å ta fatt i er det en ro over det hele nå...

Jeg liker virkelig prosessen med å snu og vende på det jeg allerede har - og gjøre det beste ut av det.
Særlig når det gjelder møblering tror jeg altså at jeg skal få dette til uten at det skal koste særlig mye i det hele tatt!
Kanskje det til og med kan vanke noen tips til andre som vil tenke gjenbruk og som liker litt patina?
Følg med i så fall! :)

90-tallspsykose bye-bye...

Loftet er tømt! Takket være gode venninner, godt humør og handlekraft ble hele loftet på mirakuløst vist tømt og alle mine 90-talls-skammeligheter sortert, partert og kastet i går!

Er det mulig???

Hvilken lettelse! Og hvilken renselse! For vel er det tragisk at jeg bare stappet alt dette utgåtte "ræl" opp i mine innerste hjørner og forsøkte å glemme dem... Men etter hva jeg kan bedømme må de aller fleste ( iallefall her på åsen...) ha vært offer for en gedigen felles psykose når det gjelder dekor og interiør gjennom det meste av nittitallet!

Rutete gardiner, blonder og rysjer, mønstrede møbler og settekasser, kornband med sløyfer og broderte bordskånere....! Jeg skammer meg for å måtte kaste denne mengden med tekstiler og plagg på søppeldynga, men jeg unner faktisk selv ikke min verste fiende å arve dette!

Når det er sagt så er det altså en sann glede å ha ryddet i toppetasjen! Det vil jeg anbefale alle å gjøre! Bedre før enn etter!

Heldigvis - noen fra nittitallet holder seg like godt;
Lucky Luke, for eksempel! ;D

Men la oss aldri få denne burgunder-rød-rutede sløyfe-trenden tilbake!
Pliiiis!

Oppsummering, mai, så langt...

Huset er solgt.., hansken er kastet.., jeg innser hvor mye rot jeg fortsatt har..., jeg jobber døgnet rundt med 7.klasseinnspurt... så nå steamer det på høygir i både hender og hode - jepp! - her går det unna!

Rekkehuset ble solgt til en moralsk pris -
de som kjøpte bør være fornøyd - og jeg sover også godt om natta...
 Det føles greit!

Jeg tenker mye på luksus for tida. Jeg føler takknemlighet. Selv om jeg ikke fikk noen overpris for huset mitt har jeg et pent overskudd igjen.

Det føles også deilig luksuriøst at jeg skal flytte inn i en ekte rustikk leilighet, der jeg etter eget ønske kan forbedre de små viktige tingene etter hvert - og hvor jeg tilogmed for første gang skal få meg et helt nytt bad akkurat sånn som jeg selv har tenkt meg det! (dog et bittelite et, da..;)

Og så: Jeg har endelig bestemt meg for å ta min første reise til India. Den reisen jeg i alle mine yoga- og meditasjons-år har drømt om! En eller annen gang i barndommen følte jeg at jeg virkelig hadde vært i India - eller kanskje rettere på Sri Lanka. Jeg føler at jeg kjenner luktene, lydene, lyset og folkene der etter at pappa kom hjem etter ett år på Sri Lanka i 1970 med en koffert full av alt dette... Turen går til Kerala og blir ikke så veldig stor og lang - men endelig skal jeg realisere den aller første reisen min til India nå til vinteren!

Tilbake til jorda; med tanke på hverdag og kosthold og kanskje mulig næringsvei har jeg søkt om å bli andelsbonde og håper på å få levert ferske økologiske grønnsaker fra denne bonden i Larvik: http://www.virgenes.no/?page_id=95  ( da må jeg også binde meg til å jobbe der noen timer i året ! :D)

I forbindelse med dette har tankene på å investere i et profesjonelt og sterkt kjøkken nede i butikken begynt å ta form. Jeg ser for meg at det kan være en flott idé å invitere til yogaklasser hvor det også er legges opp til kurskvelder i foreksempel "ayurveda-mat" - som også er en viktig del av yoga-tradisjonen i India. Jeg ser samtidig for meg mange andre muligheter for "eventer", selskaper - og selvsagt ligger det til rette for andre mat-kurs også (hvordan lage egen sushi?) - for den del - når man først har et slikt lokale med både plass, kjøkken og lokale økologiske råvarer samlet på et sted!

Kort fortalt satser jeg framtida på røtter, røtter og atter røtter ... ;)

Tankene bobler - og samtidig er jeg sterkt tilstede sammen med de 64 som snart skal stå på scenen, pynte seg, rydde - og deretter ta sine modige skritt videre ut i livet - og over i ungdomsskolen...

Og deretter; samme dag som skolen er over for denne sesongen skal 50 pappesker pakkes, huset tømmes og jeg skal reise av sted til en annen by, et annet liv...

Juhu! 

Metamorfose - eller hva...?

Jeg innser i dag at jeg er i en veldig heldig situasjon. Selv om jeg i disse vårdagene "sitter inne i kokongen og venter på å komme i gang med det nye livet i Tønsberg" føles det jammen meg  ganske bra her og nå også!

Jeg skulle nok gjerne servert rettferdig kaffe over denne disken - men er avhengig av så mange faktorer før det er en realitet - at jeg enn så lenge lurer veldig på hva jeg egentlig skal bli når jeg ikke lenger er offentlig ansatt etter sommeren....

Det slår meg at jeg er ganske så heldig som i en alder av 50 år har mulighet (og mot) til å starte på nytt og vende noen spennende sider i denne boka der jeg ikke har helt kontroll på hva som møter meg...
Spørsmålet er altså hva jeg skal bruke denne friheten til når jeg "flakser ut som fullvoksen møll" og skal finne på noe å gå i gang med til høsten...

Nå tenker jeg at så vidt jeg vet har jeg bare dette livet - og ikke har jeg selv valgt å bli født her heller - men når jeg først ER her må jeg vel forsøke å gjøre det beste ut av det...og jeg er heldig som KAN!

Siden jeg vet svært lite om hvor jeg var før jeg ble født-  og hvor jeg skal etterpå (annet enn at molekylene mine går videre i denne virkeligheten på en eller annen måte) må det jeg gjør her og nå så langt som mulig gi meg både mening og innhold...Altså tror jeg at det viktigste i min situasjon er å bruke mine muligheter til å så så mange positive frø for framtida som mulig! Gjennom å bruke mine ressurser og evner vil jeg forsøke å gjøre noe godt - slik at ringvirkningene etter lille meg på denne jorda i alle fall blir så bra som jeg har mulighet til... (Å gjøre minst mulig skade er selvsagt minst like viktig her!:)...

Dette fører til et essensielt og ganske så luksuriøst spørsmål, men det føles riktig for meg å tenke akkurat sånn akkurat nå : "Hva kan jeg gjøre neste årene som gir best mulig utnytting av mine enkle, men likevel fullt brukbare ressurser"...?
Hva er best for meg? Hva er best for de jeg er glad i ? Og hva er best for verden?
Finnes det en stille og god måte jeg kan utnytte min energi - og mine midler aller, aller best de åra jeg har igjen her på planeten???

Jeg kan skrive, jeg kan litt om barn og oppvekst, litt samfunnskunnskap, historie, pedagogikk jeg er ganske sterk og ganske utholdende... dessuten kan jeg en god del om det å praktisere yoga og meditasjon - og om det å se muligheter istedetfor hindringer...
Jeg stiller meg foreløpig veldig åpen til hva livet skal bringe, men jeg er jo helt sikker på at jeg ikke ønsker å sitte med hendene i fanget uten å bidra. Klart jeg kan holde kurs her og der - og klart jeg kan hjelpe til og støtte familiemedlemmer som trenger meg både oppover og nedover - men jeg kan ikke bruke resten av livet på å sitte å legge kabal, gjøre meg pen -  eller pusse opp... Det er ikke det som interesserer meg mest - og det er ikke det verden trenger!

Så derfor sitter jeg her da - og noterer, grubler, gleder meg og venter med spenning på hva det er som skal dukke opp rundt neste sving - noe som gir mening - en oppgave der jeg kan gi og få uten å slite meg ut!
En ny erfaring!
Noe godt!
Det håper jeg på!

Yes til kroppsarbeid!

Særlig det siste året har jeg følt mye på hvordan det er å leve med et arbeid som for det meste foregår i hodet. Planlegging, tanker om hvordan man kan gjøre jobben enda bedre - og bekymringer for morgendagens voksne suser rundt i hodet til en engasjert lærer dag og natt...

Her er det også fullt av liv - og heldigvis i tillegg et gulv å bli glad i på sikt! 

I kontrast til denne "tenketenkejobbingen" i det daglige står alt det andre jeg har hatt å gjøre i våres med å rydde, vaske ut og klargjøre rekkehuset mitt - samtidig som jeg pusser opp og holder på med den leiligheten jeg skal flytte inn i til sommeren... Så godt som hver eneste fridag etter jul har jeg hatt holdt på med dette...

Men; åh så deilig å sove godt om natta etter store doser kroppsarbeid!

For nå kjenner jeg for alvor hvor godt det er å drive med hardt, krevende og ærlig kroppsarbeid. Ikke har jeg tenkt noe særlig heller! Herlig!
De siste dagene har jeg slept ut gulvbelegg, fjernet stifter, røsket av papp og deretter herjet rundt med en slipemaskin, løftet og båret - og nå har jeg jammen meg klart å få ferdig et lakkstrøk på både kommende kjøkken- og soveromsgulv. Det blir rustikt og det blir hjemmegjort. Men du verden så god terapi! Og jeg elsker det skrukkete, levende gulvet som i så¨mange år har ligget der nede og ventet på meg! Dessuten knirker det akkurat slik det gjorde da min mormor bodde der - så når jeg beveger meg der inne kan jeg i tillegg høre minner om hvordan allting var før !;)

Og sola skinner på arbeidet mitt :)

Tid for å vente...

...Og tid for å drikke noe grønt mens man venter på at det skal grønnes ute...

--

Selleri, druer, agurk, avokado, spinat, limesaft og en presset appelsin... Det var energi på glass, det! :)

Nå har jeg gjort det jeg kan for å forberede meg på å selge rekkehuset, synes jeg... Men det har ikke skjedd så mye ennå... Jeg har det jo slettes ikke travelt  - og kan vente på de rette kjøperne, jeg... men de kommer kanskje ikke før etter påske? Det er greit...

Ute snør det. De stakkars stemorsblomstene holder ut. Gresset er fortsatt brunt, men jeg veit at håpet er lysegrønt!!! Så i påvente av alt det grønne følte jeg virkelig behov for å drikke noe grønt i dag!

Samtidig driver jeg fortsatt og forbereder opp-pussing i Tønsberg,.. leie pussemaskin og snekkere som kan gå i gang med badet er neste punkt på programmet der nede...

Jeg har fått fine forslag til planløsning på et bittelite bad av min venninne interiørakritekten - og så har jeg funnet noen fine fliser som er litt mindre enn de jeg forelsket meg i tidligere  - disse fant jeg hos far-far:

Akkurat slik jeg vil ha den - men mye bedre størrelse i og med at hele mønsteret er på en flis! :D

Men enn så lenge sitter jeg her i skauen og venter på folk som skal komme på visning i rekkehuset mitt, da...
Venter på salg - og venter på vår.
Ikke det verste man kan vente på!
Mens man drikker "grønn sol fra glass"...
Det blir bra, det! :)