Blir det fortsatt sånn? Eller blir det helt annerledes???

Om et par uker reiser jeg for å tilbringe julen sammen med min datters familie i Gambia... På forhånd har jeg gjort meg noen tanker om hvordan dette møtet vil bli... Det blir spennende å se om noen av disse tankene stemmer!

Siden det nå er vinter og snø her er det liksom enda vanskeligere
å forestille seg hvordan det vil bli å tilbringe jula i Afrika!

Allerede første gangen jeg fikk begeistrede beskrivelser fra Vest-Afrika og Gambia av min forelskede datter festet det seg noen bilder i hodet mitt om hva jeg skal komme til å møte der om kun kort  tid.

Jeg selv har jo brukt mye tid på å finne ut hva som er viktig i mitt liv - og jeg har en følelse av at mye av den tilstedeværelsen vi her i vesten kjemper så hardt for å oppnå alltid har vært en selvfølge i mange av de landene vi ofte ser på som "utviklingsland".
Jeg vet ikke om dette er riktig,  men jeg har fått inntrykk av at folk i land som lever mer fra hånd til munn - også lever litt mer i nuet også i sitt tankesett.

Selv om vi ikke på noen måte skal romantisere "det enkle liv" når det enkle livet ikke er selvvalgt, men et resultat av dårlig økonomistyring og arbeidsledighet, kan vi vel tillate oss å se på tankesettet til folk som lever så pass enkelt som en ressurs vi har mye å lære av?

Etter hva jeg har forstått er TID en ressurs de fleste gambiere har flust av. Derfor kan det å lage en kanne te - eller det å gå å hilse på naboen - være en aktivitet for hele ettermiddagen. Og da skal man ikke "rushe" videre fordi man skal på en annen aktivitet eller besøke noen andre! Nei: Hver aktivitet og hvert menneske skal få den tiden og respekten de fortjener...

Å ikke bekymre seg for dagen i morgen eller snakke om snøen som falt i fjor, men glede seg over der du er akkurat nå - om du er mett og omkranset av folk du liker - burde være noe vi alle satte mer pris på enn det vi faktisk gjør til daglig! Og dette er noe av det jeg tror de kanskje er litt flinkere til dit jeg skal...
...Så får vi se om jeg har rett - og hvilke andre oppdagelser og overraskelser jeg får underveis...

Jeg er åpen og skal ta meg tid til å lytte, lukte og se etter hva jeg kan lære av livet der iallefall!

Tenk om...

Tenk om jeg en dag kunne servere varm suppe, hjemmebakt brød og varm hjemmelaget kakao med et hint av chilli  (alt selvsagt basert på rettferdige, sunne råvarer og laget fra bunnen...) til kalde Tønsbergensere... en høstdag... på et hjørne...

... Det hadde vært enda morsommere enn bare å servere kaffe og bolle... Når man først er i gang og man har et forretningslokale - og man likevel er nødt til å installere et kjøkken og søke kommunen om alle mulige tillatelser og legge penger og energi i lokalene...

For ofte savner jeg akkurat dette når jeg er på besøk i en by: Mat som er både næringsrik, smaker godt, er laget fra bunnen og går raskt. For rask mat behøver jo ikke å være usunn! Rask mat kan like gjerne være grillede grønnsaker, en varm, sunn suppe eller hjemmebakt brød!
Som for eksempel denne smektende gulrot- og ingefærsuppa som jeg varmet meg på i dag:

Ingrediensene: Et hvitløksfedd, fire gulrøtter, to pærer, en stor bit ingefær, en boks kokosmelk og en teskje havsalt..

Først kokte jeg alle ingrediensene i ca en liter vann til de var møre. Deretter kjørte jeg massen glatt med stavmikser rett i kjelen. Så tilsatte jeg kokosmelken, litt persille, salt og pepper og kjørte litt til med mikseren - før jeg satte det hele tilbake på platen og varmet opp mens jeg smakte til med en skvis limesaft...
Forrige gang jeg lagde denne suppa brukte jeg vannmelon i stedet for pærer - det var også kjempegodt!

Det er novembersuppa si, det!

Inspirasjon!

Vi har vært i Tønsberg og sett på lokalitetene... Aller morsomst var det selvsagt for meg å se min mormors leilighet som jeg skal flytte inn i til sommeren. Her er det mye som skal gjøres - men FOR ET UTGANGSPUNKT!

Gjensyn med sånne tak gjør en gammel nostalgist bare lykkelig...

Og selvsagt betyr det mye for meg at dette er den leiligheten jeg fant trygghet og et mormorfang selv i hele oppveksten.. Og nå er jeg er kjempeglad og takknemlig for at ingen har vært "moderne nok" til renovere eller kaste ut den gamle kjøkkeninnredningen - eller modernisere takene - i alle de årene som har gått siden mormor forlot huset vårt for siste gang...! Alt det gamle, fine har fått bestå - og jeg skal gjøre mitt for at det skal få et nytt og godt og langt liv!!!

Her må jeg finne tilbake til den opprinnelige fargen - og lete opp noen retro skaphåndtak - resten gjør seg selv!

Forretningslokalet derimot lider under et "moderne" tak - det tror jeg vi bare må gjøre noe med... Gulvet er nok også modent for restaurering - og her er det MYE å ta tak i! Hodet er fullt av ideer og det er også mye å gruble på... Men hele prosjektet føles absolutt både viktig og riktig og motiverende for oss som er i gang med det!!!

Mye å ta tak i for flere generasjoner før det er klart for baby-kafe med rettferdig handel her!

Om å ordne tankene...

Noen ganger når jeg står foran store valg eller ønsker inspirasjon trenger jeg å ta i  bruk alle mine innlærte strategier for å holde orden på hvor jeg vil...

Litt "magisk": I 2009 lagde jeg faktisk en slik plakat der jeg skrev ned ønsker om inspirasjon til "et prosjekt", "noe godt" og ønske om å skrive og nå ut med et budskap. Jeg la den i en skuff under senga mi - og tenke ikke mer på dette - før jeg fant den igjen lenge etter at  bloggen og prosjektet "simple living 2011" var realisert ! ;D

Her om dagen følte jeg dessuten et veldig behov for å sette meg ned og lage lange lister over hva jeg ønsker-  og hva jeg er redd for-  i forbindelse med flytting og restarting av resten av mitt liv... ;)
For meg er dette ikke bare en måte å holde fokus på - men nødvendig for at jeg selv skal se retningen og for å vite akkurat hva som er det beste for meg akkurat nå!

Jeg fant ut at jeg gruer meg for det praktiske i forbindelse med søknader til kommunen - og forbedringer av forretningslokalene i Tønsberg. Dessuten liker jeg ikke så godt usikkerheten i forbindelse med inntekter som kommer til å oppstå utpå høsten neste år feks...
Likevel kan jeg se at jeg føler meg helt trygg på at det er riktig for meg å flytte sammen med storfamilien - og at jeg ikke er redd for framtida helt generelt...

Jeg er veldig visuell. Jeg ser drømmer og visjoner i bilder. Så derfor er det viktig for meg å få alle drømmer og planer ned på papir!
I tillegg til å lage lister og affirmasjoner (tankemønstre for å oppnå det du vil og programmere tankene dine positivt) hender det at jeg setter meg ned og klipper og limer sammen bilder som gir meg positive assosiasjoner. Dette er morsomt, blir fint - og gir meg ro i sjela!

Derfor deler jeg med leserne her deler av noen av mine inspirasjonsplakater:

Denne plakaten inspirerer meg til å holde orden rundt meg og gir meg lyst til å rydde opp!

Denne plakaten handler om hvordan jeg helst vil spise, trene og ta vare på meg selv. Det var beroligende bare å lage den! :)

Om å hoppe i den store bakken etter fylte 50... Og om å komme hjem...

Oi! Plutselig så dukket det opp et digert valg foran nesa mi. Jeg har ikke rotet rundt og lett etter livsendringer i det hele tatt, jeg!... Jeg har akseptert min skjebne, hygget meg i mitt eget selskap - og gjort det aller beste ut av mitt liv på åsen med rekkehus, lærerjobb og gode sko... :)

Et godt liv - uten de store overskriftene...

Men sånn helt plutselig dukket det altså opp en helt annen mulighet. En spennende mulighet. En skremmende mulighet. Men likevel en helt riktig og viktig mulighet – og dermed ble det plutselig min tur til å gripe om tanken på å kaste loss, selge huset og stupe i det (om noen månders tid..).

Men dette handler ikke om en jordomseiling og egentlig ikke om en tur til fremmede land i det hele tatt... Dette hendler egentlig bare om å komme hjem...

Etter 30 år i Oslo og Akershus skal jeg nok til sommeren dra sydover og begynne på noe helt nytt og spennende – og det beste av alt: Jeg skal gjøre det sammen med flere generasjoner bra mennesker som jeg er i familie med!!! :D Vi blir da 4 generasjoner i samme hus (slapp av; det er en kjempediger bygård med masse leiligheter!) – der vi alle kan ha både nytte og glede av hverandre! Skikkelig gammeldags – og helt herlig!!!

Det er min kjære datter som er drivkraft og pådriver – og jeg er så heldig at da hun og familien bestemte seg for å flytte spurte hun meg pent om jeg ikke ville være med «på lasset»! ;)

Første skritt blir å kvitte meg med huslån og månedlig inntekt - og forsøke satse penger på noe litt mer flytende, usikkert... Det som er bra og trygt er at jo jeg og barn og barnebarn flytter inn i mine foreldres bygård og danner et «kollektiv» der vi kan hjelpe og støtte hverandre. Dessuten er det en by der jeg har et nettverk (om enn ikke så veldig stort) men jeg vet hva jeg flytter til...

Dessuten er vi så heldige at det står et forretningslokale ledig i samme hus og venter på oss...

Og så har jeg en datter av «grundertype» som ønsker å selge produkter laget i en bærekraftig lokalbedrift i Gambia. Hun er allerede i gang med planleggingen av spesialdesignet bæretøy - for at norske mødre og fedre skal kunne få en «myk start» - med flotte afrikanske trykk og farger. Hun har også en visjon om en «babykafe» i «huset vårt» med en spesialdesignet krok for foreldre og barn med myke puter og «slyngevugger for babyer».

Men vi vil også tilby kaffe «to go» for folk i farten - og noen benker og stoler til å sitte på for de uten små - men som bare vil ha en kopp ekstremt god kaffe ;) (finnes ikke på den siden av jernbanen!:)

Litt av bygningen - fra den gangen mine grandtanter hadde glassmagasin i de samme lokalene...

Min visjon ved siden av dette er å starte opp «Siris stillerom» der jeg tilbyr kurs og opplæring i «Mindfulness for barn - og meditasjon for alle». Kanskje spesielt beregnet på lærere som ønsker å tilby barn en motvekt til alle inntrykkene vi utsettes for ustoppelig, - men også selvsagt for alle andre som er ute etter ro og tilstedeværelse for sitt eget velværes skyld!... Sannsynligvis vil jeg også by på avspenninger satt i sammenheng med yoga – for kroppen må henge med!

Jeg kommer til å lage nettside og facebookside før sommeren – og de som allerede har vært på yoga/meditasjonskurs med meg må gjerne gi meg noen gode referanser ! ;D

Jeg tenker meg at jeg også kan arrangere «retreat» i sjøkanten: (Har tilgang til sted på Husøy utenfor Tønsberg).. Har planer om å arrangere et kurs i «indre stillhet» fells-yoga, guidede meditasjoner/ mindfulness i August 2014. Tror det kan bli en flott start på skoleåret for lærere - og selvsagt for alle andre interesserte! Jeg kan lokke med spesielle opplevelser som soloppgangs-meditasjon, yoga, sunne måltider, helsebringende samvær, sjøbad, frisk sjøluft og åpen, ufordømmende livsfilosofering...

Hvis vi får til alt dette vil jeg kanskje også forsøke å skaffe meg et helt eget sted å trekke meg tilbake til ved sjøen... Og realisere alt dette er noe jeg ikke en gang har våget å drømme om - men som vil gi meg enda mer tid generelt, mer tid med barn, barnebarn og «mine gamle» - og kanskje også enda mer verdifull bruk av mine egne ressurser,,,

Mer av det samme... men fra en litt annen vinkel, kanskje...?

Det kommer til å ta noen måneder før tankene blir satt ut i praktisk handling – for det er mye som skal avvikles her på åsen først! Men når jeg kommer igang skal jeg forsøke å blogge om opp og nedturer – tvil, håp og utmattelse...

Så får vi se hvor mye en 50 år gammel kropp kan tåle!

Det er masse, masse spennende, inspirerende oppgaver som ligger foran oss - og jeg håper at det iallefall kan inspirere andre middelaldrende til å sette utfor - og hoppe i det - dersom de får en mulighet!!!

Så vidt jeg vet så lever vi bare en gang! ;)

OMG! Verden VIL bedras!!!

Hvorfor slenger vi sarkastiske kommentarer om fotformsko? Det er de eneste skoene som faktisk har navn etter sin nøyaktige funksjon: De har form etter foten din slik at den kan brukes til det den er ment for!!!

Alene blir det flere kaffekopper i stillhet - eller sammen med ei god venninne... det blir mer tid til turer alene - eller sammen med andre gode folk! Og det er et godt liv! Jeg har det veldig godt alene - for jeg har så mange å være sammen med! :)

Hvorfor dater folk på nettet? For å få bekreftet sitt eget ego? For å lure og lures??? Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg alltid blir så skremt når jeg nærmer meg slike nettsteder... Nå tror jeg kanskje at jeg vet svaret: Jeg vil ha fotformsko! Jeg vil ha de folka som ER det de utgir jeg for! Jeg vil ha virkeligheten! Jeg vil ikke bedras!

I går var jeg på et hyggelig pub-besøk sammen med andre single i Tigerstaden. Vi snakket om alt annet enn politikk. For det blir ofte feil... Men vi snakket om "dating" - for det er noe vi har felles og kan litt om - vi som har vært single en stund...
Da fikk jeg en pussig beskjed fra en hyggelig mann som for ikke så lenge siden faktisk hadde fått til det å treffe en hyggelig dame via nettdating: "Du som ser så sprek ut må ikke fortelle hvor gammel du er! Du må trekke fra minst fem år! ALLE GJØR DET!!! OG: Du må IKKE fortelle at du er mormor! Skikkelig turn-off!!!"

Til det er min kommentar: (og det mener jeg av hele mitt hjerte!) Dersom det er sånn at jeg MÅ juge for å få meg en kjæreste - og at jeg absoluttt ikke må nevne at jeg har blitt velsignet med det nydeligste barnebarn... - JA - DA KAN DET VÆRE DET SAMME! Helt greit at jeg ikke skal dytte bilder av barnebarnet opp i trynet på en mann når jeg treffer ham på byen - eller bare sitte å snakke om krabbing, pludring og bleieskift! Såklart ikke! Men jeg er stolt over at jeg er en sprek mormor! Og jeg er stolt av at jeg er så GAMMAL!

Hva slags verden er det som er skapt i denne virituelle virkeligheten? En verden der ingenting er slik du tror og alle forventes å lure hverandre - bare litt - bare for å få noen på kroken??? Den verden der vil ikke jeg  være en del av!

Ikke på vilkår!

Og i morgen skal jeg gå og stemme på noen som sier det som det er: Vi må senke vår levestandard for at alle skal få det bedre! Det må koste om vi skal få fred! Og vi må leve bærekraftig om vi skal redde planeten!

Lurer på om det går an å få kjøpt fotformsko på nettet, jeg... ;)

Mennesket - og mysteriene...

Livet, døden og ikke minst religionene - hva vi mennesker tror på - engasjerer tankene mine mye for tida...

Skaperverket. Mystisk, vakkert og forundelig - men MÅ det være en åndelig kraft bak det hele?

Dette engasjerer meg ikke minst fordi jeg synes jeg ser så mange eksempler på at religion undertrykker, knebler og holder folk nede på så mange vis. Og menneskenes mange meninger om hva en gud har pålagt oss kommer til uttrykk i så mange forskjellige varianter.

Jeg er mot undertrykking og jeg er mot fanatisme. Derimot er jeg en sterk forkjemper for toleranse og respekt for andres tro, følelser og syn på verden - og dermed også deres syn på hva som skjer etter at vi har forlatt denne planeten...
Bilder fra Egypt der en gruppe muslimer holder vakt rundt koptiske kirker slik at kristne skal få be i fred satt sammen med bilder av en gruppe kristne som holder vakt slik at de muslimske troende skal få be fredagsbønnen i fred rører meg langt inn i hjertet. For dette handler om respekt og toleranse og om å leve i fred selv om vi ser forskjellig på enkelte viktige ting!

Hva gjør vi her?
Selv er jeg i bunn og grunn mest av alt tilhenger av humanismen: Et syn der hva du tror på ikke spiller stor rolle bare du respekterer og tar vare på alt liv. Nestekjærlighet og åpenhet er stikkord for meg. Hva som skjer etter at jeg er død spiller ikke så stor rolle. Jeg har ingen frykt. Jeg tror at det er her på jorda prøvelsene foregår - evig pine har jeg ingen som helst tro på!

Men alle frykter vel det vi ikke kjenner til. Derfor gjør jeg meg selvsagt mange, mange tanker om hva det er som påvirker oss  - også det vi ikke kan se, men som likevel eksisterer - det vil si også det som vi verken kan ta på eller føle helt uten videre - men som likevel ikke kan underslås...
Som tyngdekraften. Som atomene. Som universet størrelse. Som tankene...
Uansett om man er religiøs eller ikke er det en kjennsgjerning at det er et enorm mysterium at menneskene i det hele tatt eksisterer. At vi filosoferer. At vi bygger, kommuniserer, sosialiserer og kompliserer. Og likevel er det sannsynligvis mer vi ikke fatter enn det vi faktisk forstår. Vi kan ikke forstå eller noen gang på noe som helst måte (så langt jeg kan se) få et klart svar på hvorfor vi  i det hele tatt eksisterer her i denne galaksen - i det som kalles stjernetida (den i universets levetid så korte perioden da stjernene lyser og gir liv) alt taler for at den tida da alt er brent ut og ingenting vil skje skal vare mye, mye lenger... Ufattelig - og ingen vits i å dvele lenge ved, egentlig...

Kjeeedelig uten mystikk!
Jeg må jo også innrømme at jeg selv synes verden er et litt kjedeligere sted uten mysterier. Hvorfor skal jeg ikke undre meg over om det går an å føle energier fra ting og folk du ikke kan se - eller lure på om jeg faktisk kan endre følelser og fysiske plager ved å endre tankemønstrene mine. Jeg liker å tenke at det er mange fysiske lover vi ennå ikke har oppdaget eller utforsket. At mye som virket "magisk" før nå er forklart ved naturlovene understøtter dette - men for meg er det spennende og magisk å tenke på alt det vi ennå ikke har oppdaget eller utnyttet!
Jeg ser at mange religioner er blitt brukt for å få makt og posisjon. Men jeg tror utspringet til religionene like ofte bunner i den samme undringen som jeg selv har - det er bare konklusjonene som er annerledes...

Det er jo mennesker som har bestemt hva vi skal tro!
Det som bekymrer meg er når jeg ser - også i det lille perspektivet - at religion blir brukt for eksempel til å holde jenter nede, til å ta fra folk stemmeretten og til å skremme barn fra å hevde seg og si sin mening...

Jeg hørte et flott arkivopptak med Rolv Wesenlund nylig der han snakket om hvor trist han synes det var at Jesus ikke hadde humor. Han hadde lest i bibelen og ble slått av at det ikke et eneste sted sto noe om at feks Peter hvisket noe i øret på Jesus hvorpå Jesus slo opp latterdøra og klasket seg på knærne!
Det er klart Jesus lo - ikke vet jeg hva som var gøy for 2000 år siden, men det er klart de hadde noen klassikere å le av den gangen også! Men det var jo ikke Jesus som skrev bibelen... Det var jo i såfall  forfatterne i ettertiden hans som ikke hadde humor... Eller det kan jo hende de vurderte det sånn at det ikke passet seg helt i akkurat den sammenhengen for eksempel å fortelle om grovisene blant disiplene. Det jeg mener er at mennesker gang på gang og stadig vekk (til og med Wesenlund) til alle tider har blandet sammen mulighetene for en åndelig dimensjon og det diverse menneskene har fortalt om det de opplever som det åndelige...

Uansett hvor på kloden vi kommer fra blander vi stadig vekk sammen mulighetene for at det er en kraft, en igangsetter et eller parallelt univers, (eller alle de andre mulighetene vi ikke kan tenke oss en gang) og de menneskelig pålagte levereglene. Muligheten for at det finnes noe utenfor vårt synlige univers (for det er jo bare det det er: MULIGHETER) blandes altså sammen med alle de andre påfunnene, skriftene og reglene som av diverse årsaker er blitt delt, pålagt og opphøyet - og veldig ofte misbrukt av makthavere...
Og DA blir det MYE rot!

Det var bare det jeg ville si!
Sånn - da var det sagt!
Takk!