Usminka frukt!

Det ble rikelige anledninger til "mindfulness" mens jeg var i Gambia. Vi besøkte ikke krokodillene, så ikke apeparken - og vi tok heller ikke noe båtcruise oppover Gambiafloden... 

Vi gjorde veldig lite av de vanlige "go see" man kan gjøre Gambia... heldigvis! Derimot fikk jeg masse tid til bare å sitte og observere - og tid til å spise en grapefrukt sakte, sakte mens jeg tenkte på dem som hadde dyrket den!

Helt enkelt - og helt ekte!

Og denne gangen visste jeg faktisk litt om de som HADDE dyrket denne grapfrukten. Det var familien til Binta - en nabo fra Bakau - som datteren min har kjent siden hun var en ganske liten jente...
Det som skjedde var at vi satt hjemme på gårdsplassen hos min datters venninne og "husvert" i Gambia fra 2008, Begay, da en sjenert ungjente plutselig kom strenende inn gjennom porten med en pose i hendene - uten et ord plasserte hun denne posen i fanget til min datter, smilte kort - og fortsatte i samme fart inn i husets mørke kroker.. Vi kikket ned i posen og der lå et knippe unnselig utseende grapefrukter...

De aller fleste har et eller annet frukttre på gårdsplassen - hos Begay er det bananer...

Et par dager senere tar jeg altså fram en av disse usminkede fruktene en tidlig morgentime mens jeg ser solen stige over Gambias røde jord - og så setter jeg kniven i skallet... Allerede da opplever jeg noe spesielt - en sprut av saft fra skall og frukt vitner om noe ekte, noe frisk, noe uventet...
For dette er ikke en frukt som har blitt plukket mens den var umoden og hard, men tvert imot en solmoden, økologisk og håndplukket frukt fra naboen i Bakau...
En frukt som kanskje ser litt kjedelig ut, men som smaker slik frukt egentlig skal smake - og mens jeg sitter der - og plukker steiner og skinn og deler bit for bit av den hverdagslige, enkle frukten mens jeg spiser langsomt og smaker hver minste trevl - tenker jeg at denne frukten kommer fra det treet som Bintas familie har i sin hage i den røde jorden inne i Bakau. De har sådd, passet på, vannet og gjødslet - de har stelt og ventet - og så - var fruktene klare for plukking - og akkurat da - akkurat i det rette øyeblikket var vi på dette stedet - og fruktene ble en etter en hentet løs fra grenen for hånd og puttet ned i denne posen og gitt oss - med en enkel gest - ikke noe "fuss" der, nei...
Det tenkte jeg på mens jeg spiste denne enkle frukten.
Og DET er å være tilstede i det man gjør!
Det er mindfulness!

I Gambia kan du finne økologisk og usminka mat til salgs på de fleste gatehjørner...

Mye av den frukten og de grønnsakene vi blir presentert for i butikkene her hjemme er sminket for å passe inn i det forbrukerne ønsker å SE i fruktdisken. ..(bokstavelig talt! Det ER sant!) I Gambia serveres det usminket frukt, kortreist mat - og ikke noen sprøytemidler finnes det der heller (for det har de ikke råd til!).. Og det MERKES! Ikke når du ser på maten... Men når du spiser den!!!

SÅ: Mens jeg satt på terrassen denne morgenen og nøt den nevnte grapefrukten kom det attpåtil en bonde med en trillebår med diverse grønnsaker på - og henvendte seg i restauranten nedenunder. Han brukte en liten vekt og veide opp en passelig mengde skitne, nyplukkede poteter som han deretter overleverte kjøkkenet. Det kaller jeg kortreist! Jeg blir helt rørt når jeg ser det.. det er så enkelt, så liketil - og så RIKTIG!

Slik leveres grønnsakene til restaurantene i den travleste turistgaten i Senegambia!

Dette var NOE av det spektakulære jeg opplevde i Gambia...
Simple as that!

Slipp ut magen og pust...!

Nå kommer den første oppsummeringen fra Afrika... Og det aller første jeg vil dele her handler faktisk om Norge, Europa - eller kanskje hele den vestlige verden: Det er skremmende hvor lite vi vestlige mennesker tillater oss å slippe ut magen! Denne observasjonen er en viktig påminner for meg selv - både som kvinne, som yoga- og meditasjonsutøver - og som et fritt menneske generelt!

Uansett klesdrakt eller kroppsfasong - på tide å slippe ut magen og rette seg opp i ryggen!

For det som skjer når man kommer til et nytt land og nye opplevelser er jo at man ser seg selv og sitt eget på en ny måte... Man sammenligner og ser likheter og forskjeller - unansett om man vil det eller ikke! Fra mitt ståsted som observatør i Gambia er det mye å si om kultur, fokus, tilstdedeværelse og gjestfrihet - men det jeg vil fokusere på aller, aller først er TILLATELSEN TIL Å VÆRE DEN MAN ER - rent kroppslig!

Når jeg registrerer kroppsholdningen til både kvinner og menn i Gambia får jeg et motsatt bilde inni hodet mitt av vestlige mennesker - og jeg får en følelse av at selv unge, tynne jenter går rundt og holder inn magen konstant og hele tiden her hjemme!
Vel er vakre mennesker verdsatt - og folk pynter seg mer i Gambia enn jeg har sett noe annet sted - men INGEN trekker skulderne inn foran kroppen, holder inn magen - eller skjuler seg på noen måte bare fordi de ikke er helt unge, slanke eller er kledd i siste skrik..! Kanskje hjelper det på at de aller fleste der vet hvordan de skal bære et stort fruktfat på hodet mens de har en bøtte vann i hver hånd og en unge på ryggen???

Vel hjemme igjen blir altså dette den første og viktigste huskeregelen som jeg skal ta med meg inn i hverdagen i 2014:

Uansett om jeg har en dårlig dag skal jeg fra nå av forsøke å slippe ut magen, rette meg opp, være meg selv - og la det stå til.
Og dermed kommer den aller beste medisinen nærmest av seg selv:
Jeg puster med magen..!
...DET oppfordrer jeg alle andre til å gjøre også!
Ikke bare er det sunt - det er gratis også!!!

Godt Nytt År! :)

Blir det fortsatt sånn? Eller blir det helt annerledes???

Om et par uker reiser jeg for å tilbringe julen sammen med min datters familie i Gambia... På forhånd har jeg gjort meg noen tanker om hvordan dette møtet vil bli... Det blir spennende å se om noen av disse tankene stemmer!

Siden det nå er vinter og snø her er det liksom enda vanskeligere
å forestille seg hvordan det vil bli å tilbringe jula i Afrika!

Allerede første gangen jeg fikk begeistrede beskrivelser fra Vest-Afrika og Gambia av min forelskede datter festet det seg noen bilder i hodet mitt om hva jeg skal komme til å møte der om kun kort  tid.

Jeg selv har jo brukt mye tid på å finne ut hva som er viktig i mitt liv - og jeg har en følelse av at mye av den tilstedeværelsen vi her i vesten kjemper så hardt for å oppnå alltid har vært en selvfølge i mange av de landene vi ofte ser på som "utviklingsland".
Jeg vet ikke om dette er riktig,  men jeg har fått inntrykk av at folk i land som lever mer fra hånd til munn - også lever litt mer i nuet også i sitt tankesett.

Selv om vi ikke på noen måte skal romantisere "det enkle liv" når det enkle livet ikke er selvvalgt, men et resultat av dårlig økonomistyring og arbeidsledighet, kan vi vel tillate oss å se på tankesettet til folk som lever så pass enkelt som en ressurs vi har mye å lære av?

Etter hva jeg har forstått er TID en ressurs de fleste gambiere har flust av. Derfor kan det å lage en kanne te - eller det å gå å hilse på naboen - være en aktivitet for hele ettermiddagen. Og da skal man ikke "rushe" videre fordi man skal på en annen aktivitet eller besøke noen andre! Nei: Hver aktivitet og hvert menneske skal få den tiden og respekten de fortjener...

Å ikke bekymre seg for dagen i morgen eller snakke om snøen som falt i fjor, men glede seg over der du er akkurat nå - om du er mett og omkranset av folk du liker - burde være noe vi alle satte mer pris på enn det vi faktisk gjør til daglig! Og dette er noe av det jeg tror de kanskje er litt flinkere til dit jeg skal...
...Så får vi se om jeg har rett - og hvilke andre oppdagelser og overraskelser jeg får underveis...

Jeg er åpen og skal ta meg tid til å lytte, lukte og se etter hva jeg kan lære av livet der iallefall!

Tenk om...

Tenk om jeg en dag kunne servere varm suppe, hjemmebakt brød og varm hjemmelaget kakao med et hint av chilli  (alt selvsagt basert på rettferdige, sunne råvarer og laget fra bunnen...) til kalde Tønsbergensere... en høstdag... på et hjørne...

... Det hadde vært enda morsommere enn bare å servere kaffe og bolle... Når man først er i gang og man har et forretningslokale - og man likevel er nødt til å installere et kjøkken og søke kommunen om alle mulige tillatelser og legge penger og energi i lokalene...

For ofte savner jeg akkurat dette når jeg er på besøk i en by: Mat som er både næringsrik, smaker godt, er laget fra bunnen og går raskt. For rask mat behøver jo ikke å være usunn! Rask mat kan like gjerne være grillede grønnsaker, en varm, sunn suppe eller hjemmebakt brød!
Som for eksempel denne smektende gulrot- og ingefærsuppa som jeg varmet meg på i dag:

Ingrediensene: Et hvitløksfedd, fire gulrøtter, to pærer, en stor bit ingefær, en boks kokosmelk og en teskje havsalt..

Først kokte jeg alle ingrediensene i ca en liter vann til de var møre. Deretter kjørte jeg massen glatt med stavmikser rett i kjelen. Så tilsatte jeg kokosmelken, litt persille, salt og pepper og kjørte litt til med mikseren - før jeg satte det hele tilbake på platen og varmet opp mens jeg smakte til med en skvis limesaft...
Forrige gang jeg lagde denne suppa brukte jeg vannmelon i stedet for pærer - det var også kjempegodt!

Det er novembersuppa si, det!

Inspirasjon!

Vi har vært i Tønsberg og sett på lokalitetene... Aller morsomst var det selvsagt for meg å se min mormors leilighet som jeg skal flytte inn i til sommeren. Her er det mye som skal gjøres - men FOR ET UTGANGSPUNKT!

Gjensyn med sånne tak gjør en gammel nostalgist bare lykkelig...

Og selvsagt betyr det mye for meg at dette er den leiligheten jeg fant trygghet og et mormorfang selv i hele oppveksten.. Og nå er jeg er kjempeglad og takknemlig for at ingen har vært "moderne nok" til renovere eller kaste ut den gamle kjøkkeninnredningen - eller modernisere takene - i alle de årene som har gått siden mormor forlot huset vårt for siste gang...! Alt det gamle, fine har fått bestå - og jeg skal gjøre mitt for at det skal få et nytt og godt og langt liv!!!

Her må jeg finne tilbake til den opprinnelige fargen - og lete opp noen retro skaphåndtak - resten gjør seg selv!

Forretningslokalet derimot lider under et "moderne" tak - det tror jeg vi bare må gjøre noe med... Gulvet er nok også modent for restaurering - og her er det MYE å ta tak i! Hodet er fullt av ideer og det er også mye å gruble på... Men hele prosjektet føles absolutt både viktig og riktig og motiverende for oss som er i gang med det!!!

Mye å ta tak i for flere generasjoner før det er klart for baby-kafe med rettferdig handel her!

Om å ordne tankene...

Noen ganger når jeg står foran store valg eller ønsker inspirasjon trenger jeg å ta i  bruk alle mine innlærte strategier for å holde orden på hvor jeg vil...

Litt "magisk": I 2009 lagde jeg faktisk en slik plakat der jeg skrev ned ønsker om inspirasjon til "et prosjekt", "noe godt" og ønske om å skrive og nå ut med et budskap. Jeg la den i en skuff under senga mi - og tenke ikke mer på dette - før jeg fant den igjen lenge etter at  bloggen og prosjektet "simple living 2011" var realisert ! ;D

Her om dagen følte jeg dessuten et veldig behov for å sette meg ned og lage lange lister over hva jeg ønsker-  og hva jeg er redd for-  i forbindelse med flytting og restarting av resten av mitt liv... ;)
For meg er dette ikke bare en måte å holde fokus på - men nødvendig for at jeg selv skal se retningen og for å vite akkurat hva som er det beste for meg akkurat nå!

Jeg fant ut at jeg gruer meg for det praktiske i forbindelse med søknader til kommunen - og forbedringer av forretningslokalene i Tønsberg. Dessuten liker jeg ikke så godt usikkerheten i forbindelse med inntekter som kommer til å oppstå utpå høsten neste år feks...
Likevel kan jeg se at jeg føler meg helt trygg på at det er riktig for meg å flytte sammen med storfamilien - og at jeg ikke er redd for framtida helt generelt...

Jeg er veldig visuell. Jeg ser drømmer og visjoner i bilder. Så derfor er det viktig for meg å få alle drømmer og planer ned på papir!
I tillegg til å lage lister og affirmasjoner (tankemønstre for å oppnå det du vil og programmere tankene dine positivt) hender det at jeg setter meg ned og klipper og limer sammen bilder som gir meg positive assosiasjoner. Dette er morsomt, blir fint - og gir meg ro i sjela!

Derfor deler jeg med leserne her deler av noen av mine inspirasjonsplakater:

Denne plakaten inspirerer meg til å holde orden rundt meg og gir meg lyst til å rydde opp!

Denne plakaten handler om hvordan jeg helst vil spise, trene og ta vare på meg selv. Det var beroligende bare å lage den! :)

Om å hoppe i den store bakken etter fylte 50... Og om å komme hjem...

Oi! Plutselig så dukket det opp et digert valg foran nesa mi. Jeg har ikke rotet rundt og lett etter livsendringer i det hele tatt, jeg!... Jeg har akseptert min skjebne, hygget meg i mitt eget selskap - og gjort det aller beste ut av mitt liv på åsen med rekkehus, lærerjobb og gode sko... :)

Et godt liv - uten de store overskriftene...

Men sånn helt plutselig dukket det altså opp en helt annen mulighet. En spennende mulighet. En skremmende mulighet. Men likevel en helt riktig og viktig mulighet – og dermed ble det plutselig min tur til å gripe om tanken på å kaste loss, selge huset og stupe i det (om noen månders tid..).

Men dette handler ikke om en jordomseiling og egentlig ikke om en tur til fremmede land i det hele tatt... Dette hendler egentlig bare om å komme hjem...

Etter 30 år i Oslo og Akershus skal jeg nok til sommeren dra sydover og begynne på noe helt nytt og spennende – og det beste av alt: Jeg skal gjøre det sammen med flere generasjoner bra mennesker som jeg er i familie med!!! :D Vi blir da 4 generasjoner i samme hus (slapp av; det er en kjempediger bygård med masse leiligheter!) – der vi alle kan ha både nytte og glede av hverandre! Skikkelig gammeldags – og helt herlig!!!

Det er min kjære datter som er drivkraft og pådriver – og jeg er så heldig at da hun og familien bestemte seg for å flytte spurte hun meg pent om jeg ikke ville være med «på lasset»! ;)

Første skritt blir å kvitte meg med huslån og månedlig inntekt - og forsøke satse penger på noe litt mer flytende, usikkert... Det som er bra og trygt er at jo jeg og barn og barnebarn flytter inn i mine foreldres bygård og danner et «kollektiv» der vi kan hjelpe og støtte hverandre. Dessuten er det en by der jeg har et nettverk (om enn ikke så veldig stort) men jeg vet hva jeg flytter til...

Dessuten er vi så heldige at det står et forretningslokale ledig i samme hus og venter på oss...

Og så har jeg en datter av «grundertype» som ønsker å selge produkter laget i en bærekraftig lokalbedrift i Gambia. Hun er allerede i gang med planleggingen av spesialdesignet bæretøy - for at norske mødre og fedre skal kunne få en «myk start» - med flotte afrikanske trykk og farger. Hun har også en visjon om en «babykafe» i «huset vårt» med en spesialdesignet krok for foreldre og barn med myke puter og «slyngevugger for babyer».

Men vi vil også tilby kaffe «to go» for folk i farten - og noen benker og stoler til å sitte på for de uten små - men som bare vil ha en kopp ekstremt god kaffe ;) (finnes ikke på den siden av jernbanen!:)

Litt av bygningen - fra den gangen mine grandtanter hadde glassmagasin i de samme lokalene...

Min visjon ved siden av dette er å starte opp «Siris stillerom» der jeg tilbyr kurs og opplæring i «Mindfulness for barn - og meditasjon for alle». Kanskje spesielt beregnet på lærere som ønsker å tilby barn en motvekt til alle inntrykkene vi utsettes for ustoppelig, - men også selvsagt for alle andre som er ute etter ro og tilstedeværelse for sitt eget velværes skyld!... Sannsynligvis vil jeg også by på avspenninger satt i sammenheng med yoga – for kroppen må henge med!

Jeg kommer til å lage nettside og facebookside før sommeren – og de som allerede har vært på yoga/meditasjonskurs med meg må gjerne gi meg noen gode referanser ! ;D

Jeg tenker meg at jeg også kan arrangere «retreat» i sjøkanten: (Har tilgang til sted på Husøy utenfor Tønsberg).. Har planer om å arrangere et kurs i «indre stillhet» fells-yoga, guidede meditasjoner/ mindfulness i August 2014. Tror det kan bli en flott start på skoleåret for lærere - og selvsagt for alle andre interesserte! Jeg kan lokke med spesielle opplevelser som soloppgangs-meditasjon, yoga, sunne måltider, helsebringende samvær, sjøbad, frisk sjøluft og åpen, ufordømmende livsfilosofering...

Hvis vi får til alt dette vil jeg kanskje også forsøke å skaffe meg et helt eget sted å trekke meg tilbake til ved sjøen... Og realisere alt dette er noe jeg ikke en gang har våget å drømme om - men som vil gi meg enda mer tid generelt, mer tid med barn, barnebarn og «mine gamle» - og kanskje også enda mer verdifull bruk av mine egne ressurser,,,

Mer av det samme... men fra en litt annen vinkel, kanskje...?

Det kommer til å ta noen måneder før tankene blir satt ut i praktisk handling – for det er mye som skal avvikles her på åsen først! Men når jeg kommer igang skal jeg forsøke å blogge om opp og nedturer – tvil, håp og utmattelse...

Så får vi se hvor mye en 50 år gammel kropp kan tåle!

Det er masse, masse spennende, inspirerende oppgaver som ligger foran oss - og jeg håper at det iallefall kan inspirere andre middelaldrende til å sette utfor - og hoppe i det - dersom de får en mulighet!!!

Så vidt jeg vet så lever vi bare en gang! ;)